Fortvilet:
Barnevern!
Oppland Arbeiderblad, 21 februar 2017

"Jeg føler å dele mine tanker med dere om at det barnevernet driver med er som x-files, man tror det ikke før man ser det! Barnevernet kan gjøre akkurat som de vil, ingen kan faktisk gjøre noe med dem."

"[Foreldrene] blir truet til å legge seg inn på mødrehjem, de blir truet å legge seg inn på psykiatrisk, de blir truet på å gå til samtaletimer, men hva hjelper det! Barnevernet kjører over dem uansett. De får ikke tilbake barna sine. For dette går nemlig på penger. De leier inn sakkyndig, de leier inn advokater som kun jobber for barnevernet. Foreldrene får riktignok tilbud om advokater også, men det er «barnevernets advokater»."

"Jeg spør bare hvem jobber de for – dette barnevernet? Ikke barna og foreldrene i hvert fall. Dette går kun på dem selv."

*

Jeg la inn en kommentar:

***
Helt riktig, det du skriver, Fortvilet, og tatt på kornet.

Jeg vil til og med si at du gir dem for stor tillit når du skriver: "i mange tilfeller må faktisk barnevernet med rette gå inn med omsorgsovertakelse". Det er nok ikke så mange slike tilfeller i virkeligheten.

Norges "barnevern fra helvete" opererer med flere grunnleggende feil. Blant de mest graverende er: den spekulative, ikke-vitenskapelige psykologien de legger til grunn, og mangelen på bruk av saklig statistikk når de går til omsorgsovertagelse. Statistikken viser at det går utrolig, påfallende dårlig med gruppen barn som barnevernet griper inn overfor, på alle livsområder: helse, skolegang og utdannelse, arbeidsliv, eget familieliv i voksen alder. Det er så ille at de politikere og kommunale byråkrater som tillater det og beskytter barnevernet, nok burde vært vurdert i forhold til straffeloven for lenge siden.

En enslig svale viser hvordan det står til med resten: I Kongsberg barnevern har lederen kjempet frem, mot mye motstand, et VIRKELIG samarbeid med familiene. Hun sier at familier er ganske kloke. Antallet akutte omsorgsovertagelser er redusert til 10% av hva det var. Nylig vant hun faktisk en konkurranse om "Årets kommunale leder" i Kommunal Rapport. – Men selv et slikt eksempel makter ikke våre stortingspolitikere og regjeringen å ta inn over seg. De fortsetter og fortsetter.
***

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Øystein Kronborg,
barnevernspedagog, tiltakskonsulent og fosterhjemsveileder:
Jørgen Stueland og OA
Oppland Arbeiderblad, 21 februar 2017

En meget lang beskrivelse av barnevernet, som Kronborg ganske skråsikkert hevder er storartet. Han henviser flere ganger, med store bokstaver, til BARNETS BESTE, som han ubekymret er sikker på at barnevernet (deriblant han selv) vet alt om.

"Hvordan kan Stueland kritisere en hel yrkesgruppe som forvalter et lovverk og som er utdannet i et høyskolesystem med krav til forskningsbasert kunnskap, når han selv som jurist/advokat har sin kunnskapsbase innen jus? Hvordan kan noen med bakgrunn som jurist kunne de ulike teorier som omhandler barns behov for stimulans, hva som skjer med barn som ikke får den nødvendige omsorgen fra biologiske foreldre, hva det vil si for et barn å lide av tilknytningsproblematikk, hva slags senvirkninger det å leve for lenge under omsorgssvikt faktisk innebærer osv. Jeg håper Stueland kan vise til hvorledes og fra hvor han har fått sin kunnskap rundt dette."

"Jeg håper at denne forklaringen om barnevernsloven og barnevernets forvaltning av denne, viser OA sine lesere at Barnevernet ikke kan frata familier barna deres uten at det er kvalitetssikret og definitivt til BARNETS BESTE."

Kronborg mistenkeliggjør advokat Stuelands motiver for å bistå sine klienter mot barnevernet:
"All den tid biologiske foreldre har rett til å fremme sak om tilbakeføring av sine barn hvert år, finnes det mange advokater der ute som snur klientmappa si en gang i året og ringer til biologiske foreldre og minner foreldrene på at det er tid for å prøve ny tilbakeføring for barnet deres. Hvilke motiver har disse advokatene? Har de satt seg godt nok inn i barnets og biologiske foreldre sin situasjon og sjekket ut at en tilbakeføring er juridisk mulig, eller forleder de foreldrene til å tro at dette er mulig, slik at de kan få tatt opp igjen sakene for å sikre seg godt inntekt gjennom familier som har krav på fri rettshjelp. Dette er skammelig praksis, men dessverre noe jeg har sett eksempel på utallige ganger opp gjennom mitt yrkesaktige liv som barnevernspedagog i rettsprosesser."

Kronborgs egen virksomhet, derimot, gir ham kanskje ikke inntekter? :
"Jeg har selv arbeidet i barnevernet siden 1987, på institusjoner med ungdom, i barnevernet med undersøkelser og tiltak, i biologiske familier med råd og veiledning, i fosterhjem med veiledning. Jeg har fremmet saker for Fylkesnemnda, vært vitne i Tingrett og lagmannsrett og arbeidet med tilsyn av fosterhjemsplasserte barn under samvær med biologiske foreldre.
.....
Siden år 2000 har jeg arbeidet delvis som ansatt i barnevernet og delvis som selvstendig næringsdrivende konsulent for barnevernet."

Der er flere gode, svært kritiske kommentarer under artikkelen. De inspirerte meg til å gi mitt besyv med, jeg klødde i fingrene og kunne ikke dy meg, selv om det i dag er 31 mars og artikkelen altså er mer enn en måned gammel. Her er det:

Marianne Haslev Skånland:
Kronborg mistenkeliggjør advokat Stuelands motiver for å hjelpe klienter mot barnevernet:
"... forleder de foreldrene til å tro at dette er mulig, slik at de kan få tatt opp igjen sakene for å sikre seg godt inntekt gjennom familier som har krav på fri rettshjelp. Dette er skammelig praksis, .."
Kronborg om seg selv:
"Jeg har selv arbeidet i barnevernet siden 1987, på institusjoner med ungdom, i barnevernet med undersøkelser og tiltak, i biologiske familier med råd og veiledning, i fosterhjem med veiledning. Jeg har fremmet saker for Fylkesnemnda, vært vitne i Tingrett og lagmannsrett og arbeidet med tilsyn av fosterhjemsplasserte barn under samvær med biologiske foreldre."
"Siden år 2000 har jeg arbeidet delvis som ansatt i barnevernet og delvis som selvstendig næringsdrivende konsulent for barnevernet. Det betyr at jeg er innenfor en yrkesgruppe som Stueland er mest kritisk til, jf. siste innlegg i OA den 15.02.17."
I anstendighetens navn må vi da anta at Kronborg har arbeidet gratis, fra 1987, eller at han ihvertfall hjelper uten å ta betaling som "selvstendig næringsdrivende konsulent for barnevernet" ?



*


Håkon Rønnevig:
Barnevern, Stueland og OA
Oppland Arbeiderblad, 23 februar 2017

"Kan det tenkes at advokat Jørgen Stueland har truffet et ømt punkt hos en yrkesgruppe som utøver stor makt over voksne mennesker – der det sentrale argumentet ligger i § 4 i Barnevernloven. Aner vi en liten «Donald Trump» som nærmest advarer Stueland å komme med innlegg om et barnevern som raserer lykkelige barnefamilier? I åpent lende anbefaler han Stueland å sette seg inn i forskningsbasert kunnskap om barns behov og utvikling og å lese NOU – 2012: 5. Det hele munner ut i det jeg kaller for ren hersketeknikk i det Stueland anbefales å kontakte Kronborg pr.telefon."

Et par av kommentatorene under Kronborgs artikkel har tydelig oppfattet det komiske i Kronborgs "Jeg venter på å høre fra deg" til Stueland, og har oppfordret Kronborg til å ringe dem for å få skikkelige opplysninger. De oppgir telefonnumre, de også! Advokat Schjønsby (se innlegget nedenfor) oppfordrer også Kronborg til å ta kontakt – de kjenner visst til hverandre fra lokalmiljøet!

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

    

Jørgen Stueland, advokat:
Ø. Kronborgs kunnskap
Oppland Arbeiderblad, 1 mars 2017

"Innledningsvis er det å bemerke at jeg skriver sjelden om barnevern. Brorparten av mine kronikker handler om noe helt annet. At OA trykker mine kronikker er kanskje heller på tross av enn på grunn av de kronikkene som handler om barnevern. Vil jeg anta.
    Kronborg er en tøffing. Men når han beskylder undertegnede for å mangle kunnskap tar han seg ikke bryet med å fortelle leserne hva i mine kronikker som er feil, han bare valser over meg, sånn generelt. Slik sett skjønner jeg at hans ordgyteri springer ut fra en voldsom frustrasjon over denne Stueland som har frikort i OA. Det må være godt for han å få det ut, etter at han «år etter år» har irritert seg. Men gjør han oss klokere?"

"Jeg leser Kronborg slik at han mener vi er fremme innen barnevernet. Dette er et ytterst problematisk ståsted. Om bare denne Stueland kunne lest barnevernsloven og forskning innen barnevern, vil han forstå at innen barnevernet er alt såre vel. Om bare denne Stueland hadde mer kunnskap, ville han forstå. Men Kronborgs spilleregler nekter jeg å lære meg. For de er livsfarlige."

"... jeg har lest mye forskning innen barnevern. Jeg har særlig vært interessert i forskning rundt biologisk tilknytning mellom foreldre og barn. Og bak meg i bokhyllen på kontoret står «Barn i risiko» av barnevernets nestor Øyvind Kvello, og Karen Killens «Sveket.» De er ikke uåpnet.
   Dessverre har jeg oppdaget at barnevernspedagoger leser for lite. Jeg vet ikke om det gjelder Kronborg. Jeg håper ikke det. Både for hans, foreldrenes og barnas skyld.
   I min portefølje har jeg 90 prosent barnevernssaker. Jeg lever i en konstant og vedvarende verden av fortvilelse, angst og følelse av utilstrekkelighet. Barnevernet føler at de gjør noe meningsfullt, da deres oppdrag er å beskytte barna. For min egen del utfordres jeg hele tiden av tanker om meningsløshet. Jeg kobles stort sett på sakene når de allerede har gått så langt at det blir snakk om omsorgsovertakelse. Jeg har hatt klienter som både har forsøkt og også har lyktes med å ta sitt eget liv."

"Nå svarer Kronborg dessverre heller ikke på det meningsbærende i noen av mine kronikker, heller ikke den siste, bortsett fra harselering og påstander om selvmotsigelser. Han gjør det således lett for seg selv, og umulig for oss to å bryte kunnskap.
   I et rom av sorg taler man lavt. Jeg befinner meg i et rom av fortvilelse, sorg og tap. Med sitt kjekkaseri røsker Kronborg opp døren og skriker alle de sørgende i ørene. Skam på ham."


*


Øystein Schjønsby, advokat:
Svar til barnevernspedagog Kronborg
Oppland Arbeiderblad, 2 mars 2017

"Nå ser jeg av barnevernspedagog Kronborg sitt innlegg at han ønsker å innføre sensur i OA. Antakelig for å hindre kritiske røster å framkomme med innlegg i OA som forteller om barnevernets oppførsel i flere saker."

"Det kaller på smilebåndet når Kronborg virkelig legger ut og forteller at han forteller at det er barnets beste som barnevernet bruker som rettesnor, underforstått at barnets beste er det ingen andre som er opptatt av, – verken foreldre, besteforeldre, familie eller advokater som driver i dette saksfeltet."

"Til slutt: Barnevernsansatte klager over at de møter trusler og opplever at fremmede løsner hjulboltene på bilen deres (OA nylig på forsiden) Dette er selvsagt ikke bra, men vi får slike saker fordi de det gjelder (barneforeldre?) ikke opplever å bli hørt på noen måte. Å snakke med barnevernet er som å snakke til veggen. Det hadde hjulpet disse foreldrene å bli møtt med hjertelag isteden fra barnevernet, men det er sjelden vare der i gården. Min påstand er at barnevernet kunne få mye forståelse for sitt arbeid om de hadde behandlet folk ordentlig. Men det gjør de altså ikke. Kronborg er hjertelig velkommen til en prat med meg, og telefonnummeret mitt finner han om han vil."

Hehe, Kronborg ville jo at advokat Stueland skulle ringe til Kronborg for å bli belært, jf Håkon Rønnevig: "Det hele munner ut i det jeg kaller for ren hersketeknikk i det Stueland anbefales å kontakte Kronborg pr.telefon."



  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Kim Espen Hansen:
Norges barnevern under lupen
Oppland Arbeiderblad, 16 februar 2017


Oppland Arbeiderblads lederartikkel 3. mars:
Hvem bør ta ansvaret?
Oppland Arbeiderblad, 3 mars 2017


Randi Martha Evensen:
Barnevernet i kommunene
Oppland Arbeiderblad, 6 mars 2017


Leder:
Viktig med rett fokus i Nordre Land
Oppland Arbeiderblad, 8 mars 2017


Helene Sørbu, leder i foreningen Familie i Barnevern:
Erfaringer med Land barnevern
Oppland Arbeiderblad, 8 mars 2017


Unni Sandberg:
Barnevernet, så trist. så trist
Oppland Arbeiderblad, 10 mars 2017


Ola Ødegaard:
Barnevernet i Nordre Land
Oppland Arbeiderblad, 10 mars 2017

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

FO Oppland v/
Kim Vegar Frøyslid, hovedtillitsvalgt Nordre Land,
Geir Innset Lien, fylkessekretær,
Lisbeth Berntsen Grandalen, fylkesleder:
Hva må gjøres i barnevernet?
Oppland Arbeiderblad, 14 mars 2017

*

Marianne Haslev Skånland, professor emeritus:
Barnevernets overordnede
Oppland Arbeiderblad, 15 mars 2017

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Øistein Schjønsby, advokat:
Over og ut med fylkesnemnda?
Oppland Arbeiderblad, 17 mars 2017

"I løpet av mine år som advokat helt siden fylkesnemnda kom vil jeg uttale at det er et godt forslag å nedlegge den.
    På tross av stadige innlegg fra meg til fylkesnemnda om å :
1. Sjekke om hjelpetiltak er forsøkt og med hvilket resultat
2. Undersøke om familien kan være fosterhjem
3. Tilbakeføre barnet til foreldrene
4. Øke samværet for foreldre som har barnet sitt i et fremmed fosterhjem
    så melder fylkesnemnda seg helt ut under behandlingen og godtar barnevernets påstander i ett og alt. Min erfaring gjennom alle de år som fylkesnemndene har eksistert er at det er barnevernet som fylkesnemnda hører på. Så blir da også resultatene deretter .... "

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er interessant og verd å legge merke til at Schjønsby ikke ser ut til å sette sitt håp til tingretten. Det er åpningen for at barnevernssaker kan ankes inn for lagmannsretten som ser ut til å gi ham visse forhåpninger dersom fylkesnemnda nedlegges.

  

Schjønsby fatter seg i korthet og i rolige ordelag. Men når man sammenholder med andre ting han har sagt og skrevet, tror jeg ikke han er naïv når det gjelder rettsinstansene heller. Han vet utmerket godt at også de nesten alltid sandpåstrør barnevernets forehevender:
"Dessverre er tingrettene altfor overfladisk i sin behandling av saken slik at dommen blir akkurat som i fylkesnemnda: Fullt avslag for foreldre og barnet deres."

Han mener trolig at det må luftes ut også i domstolenes måte å behandle barnevernssakene på, ikke at enkelte, "spesialkompetente" (barnefaglige) tingretter skal utgjøre barnedomstoler, som bare blir fylkesnevndene om igjen, med domstolstatus og dermed enda større makt og prestisje.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Øistein Schjønsby, advokat:
Ikke greit å være ordfører i Land, heller ikke rådmann
Oppland Arbeiderblad, 24 mars 2017

"Barnevernet vil ha mer penger og flere ansatte slik at de kan få opp farten og unngå framtidige lovbrudd. Barnevernet krever altså mer av det samme som tidligere har ført barnevernet ut i denne hengemyren. Og så skylder de på ordfører og rådmann som tidligere alltid lojalt har sørget for å øke budsjettene og tolerere og godta fæle overskridelser av budsjettet i løpet av året. Flere og flere ansatte i barnevernet er det også blitt hele tiden."

"Jeg ser at barnevernet ønsker seg kompetanseheving. Dette blir vel kurser og diverse læremetoder? Siden det er lite penger ute og går på grunn av barnevernets overforbruk så melder jeg meg som lærer gratis for å drive kompetanseheving i barnevernet. Min CV er: 9 år som politifullmektig (nå heter det politiadvokat), 3 år som fylkeskontorsjef, (nå heter det assisterende fylkesmann), og den gang som klageinstans for barnevernsvedtak) og deretter over 30 år som advokat med praksis i fylkesnemnder i de fleste fylkesnemnder i landet.
    Min søknad som kursleder er ikke helt alvorlig, men om det viser seg å kunne forbedre barnevernet deltar jeg gjerne. (Men jeg tror at barnevernet fnysende vil avslå mitt forslag, og kanskje er jeg ikke noe godt forslag likevel sett fra barnevernets side. De ønsker seg bare mer av det de lærte på skolen, og dette vet vi hva er: Mer offentlig omsorg som skal utøves av barnevernet og bare dem)."

Munter eksponering av barnevernet!
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

En fra litt tidligere:

Øistein Schjønsby:
Gratulerer fylkesmann
Oppland Arbeiderblad, 14 mars 2017

  
"Men hva gjør barnevernet? Jo de forsøker sine vanlige måter å slippe unna på. Nå er det påstander om at Fylkesmannen har tatt munnen for full ved å uttale at det er «manipulert» med enkelte saker."

"Fylkesmannen kan trygt meddele offentligheten om alle sider av denne saken, men selvsagt anonymt slik at ingen kjenner igjen saken. Jeg er nokså sikker på at også enkeltpersoner kan samtykke i frafall av taushetsplikt for dem som har det, slik at vi kunne få en saksbehandling som ikke er så hemmelig som barnevernet alltid driver."

"Barnevernet har nemlig en helt spesiell evne til å registrere de følelser som løper mellom mor/far og barn der de sitter på gulvet og leker og prater med hverandre med barnevernets konsulent sittende for å finne feil. Barnevernet har nemlig en telepatisk evne som overgår andres til slik registrering. Rapportene fra slike barnevernets observasjoner blir med helt til fylkesnemnd og domstoler og inneholder de særeste beskrivelser av disse følelser som mor/far og barn har i slike situasjoner. Men mer om det en annen gang. Stå på, fylkesmann, du har en stor heiagjeng. Ikke la deg skremme av barnevernet."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

En troskyldig en, som ikke kjenner til hvordan det fungerer i praksis:


Gunnar Løkkebø:
Trenger barn vern?
Oppland Arbeiderblad, 21 mars 2017

"Slik jeg oppfatter flere innlegg i OA, så mener mange at barnevernet lager flere problem enn man løser. Om dette er sett fra barnas synsvinkel eller andres, er jeg derimot litt usikker på."

Den vanlige oppfatningen som har festet seg hos Ola Nordmann er at foreldrene er barnas største fare. Løkkebø skulle se alle de sakene hvor barn har problemer fra helt andre kanter, foreldrene forsøker å hjelpe og beskytte barna, og barnevernet vender på det hele og går til angrep på foreldrene!

"Er ikke en av barnevernets roller å være «litt politi» på barnas vegne? Å følge opp bekymringsmeldinger medfører vel at man også må undersøke saker der det viser seg at det står bra til?"

Barnevernets evne til å finne frem til "hvordan det står til" er begrenset, for å si det mildt. Ikke minst er den opplæring de har fått, til hinder for realisme.


*

Gunnar Løkkebø:
Barnevern, ansvar og kompetanse
Oppland Arbeiderblad, 3 april 2017


"Så er det rådmannen som har ansvar for å bemanne ulike etater, slik at den organisasjonen han leder leverer de tjenestene som kommunestyret bestiller på vegne av innbyggerne.
   Den dagen rådmannen kommer til kommunestyret og sier at: "jeg klarer ikke styre de ansatte i barnevernet", da har han i realiteten levert sin oppsigelse.
   Et kommunestyre kan ikke ha tillit til en rådmann som sier at han har mistet kontrollen, uten også å ha en plan for hvordan han skal gjenerobre den."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Øistein Schjønsby:
Sølekasting, lærer Walbye?
Oppland Arbeiderblad, 3 april 2017

"En lærer kan ikke melde ungen til barnevernet etter eget skjønn f,eks. når læreren ikke klarer med eleven ? Eller når eleven blir mobbet på skolen og rektor melder foreldrene til barnevernet (!) mens mobberne går helt fri."

Men dessverre skjer begge deler! Jeg har i løpet av en 20 års tid mottatt mange henvendelser om barn som ikke liker seg på skolen, som mobbes, som kjeder seg eller lager kvalm. Skolen prøver å kvitte seg med "problemene" ved å melde dette barnets foreldre til barnevernet. Og lykkes ofte i å bli av med ungen, fordi barnevernet går til omsorgsovertagelse og flytter barnet langt av sted.
   At barnet da berøves det umistelige, sine foreldre, som elsker det uten de forbehold skolen har, bekymrer ikke skolen. For også skolefolk er vevet inn i den ideologi at alle problemer for eller med barn, "selvsagt" skyldes foreldrenes "omsorgssvikt". Foreldre er likegyldige for barn, låter dagens "innsikt", derfor skal de vekk, så blir alt storartet (ifølge samme ideologi).

  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Lærer Walbye forsvarer det han gjør – øyensynlig melder han friskt familier til barnevernet og stoler ukritisk på at da er det høyt kompetente folk som tar seg av sakene:

Arne O. Walbye, lærer:
Barnas beste
Oppland Arbeiderblad, 7 april 2017

"Vår rolle i skolen har flere funksjoner hvor opplæring er den overordnede. Vårt daglige møte med barna gjør oss også til viktige støttespillere i deres øvrige liv og hverdag. Vår profesjon er trent i å se barn i utvikling, både faglig og på andre felt."

Ganske selvbevisst herre.

*

"Tragedien kan bli stor hvis voksne ikke klarer å fange opp signaler eller håndtere dem rett. Barn som lider får ikke alltid den hjelpen de trenger. «Jeg tenker du nok skjønner det sjøl» sa lille Christoffer som ble mishandlet til døde uten at noen grep inn. Historien er gjengitt av Jon Gangdal."

I saken om Christoffer Kihle var barnevernet blitt varslet, men hadde ingen adekvat reaksjon! Se f.eks Forskjell på egne barn og stebarn?, samt her og her.

*

"Noen ganger er bekymringen overdreven. Det blir litt som om man står på Gardermoen og klapper seg en gang ekstra til skjortelommen for å sjekke at passet er med."

Walbye ufarliggjør til de grader det skolen og barnevernet gjør. Igjen mener han selvbevisst at han og barnevernet er trenet til å "se" og "vurdere".

*

"Til barn som leser denne debatten om hvordan samfunnet kan hjelpe dere når dere har det vanskelig: husk at det er håp. Noen voksne kan hjelpe deg. Det er viktig at du sier i fra. Så finner vi ut av det."

Jaså, så "vi" finner ut av det!?

**

Lærer Walbye gir en god demonstrasjon av hvordan tilstanden er i Norge: Diverse profesjoner er trenet i overmot, til å tro at de selv eller barnevernet eller andre "fag"folk lett finner frem til sannheten, og at deres "undersøkelser" er koselig ufarlige.
   Et stort tomrom i denne vår tids opplæring er at disse fagfolkene totalt mangler innsikt i hvor farlig det er å berøve barn deres egen nære familie, hvilken dype og langvarige frykt det påfører barna, og hva resultatene blir (jf kulepunktene her).

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Øistein Schjønsby, advokat:
De glade debattanter og OA
Oppland Arbeiderblad, 11 april 2017

"Vi har mange sterke meninger på hver side, og vi kan oppsummere: - De som mener at barnevernet har mye å lære, og de som mener at alt er i orden med barnevernet. Sikkert er det at hvis ingen debatt foregår kommer barnevernet til å drive som de har drevet til nå: Som er med brutte frister og leting hos foreldre etter feil hos dem i stor målestokk. Slik at barnevernet ikke får tid til å verne om de barn som virkelig trenger barnevernet og hvor barna lider hos foreldrene."

"Nå må det være på tide at fylkesnemnder og domstoler tar sin plikt til prøvelsealvorlig av alle sakens sider. Nå holder et utvalg på med revisjon av barnevernloven. Da kunne det være sagt uttrykkelig i loven at de ovenfornevnte punkter alltid skulle behandles, altså motsatt av idag. Vi ønsker oss alle et bedre barnevern. Da må vi oppleve at endring skjer. Fylkesnemnder og domstoler har nå mulighet til å forbedre, så gjør det."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Konklusjonen min er også at skolen kaster bensin på bålet. I vår sak fortsatte skolen å sende bekymringsmeldinger etter at barnevernet var tungt inne. Og det virker som de kommuniserte fritt med barnevernet uten at vi visste det. Vi var klientifisert.

Barna sa seksuelle ord i friminuttet, dermed melding til barnevernet og spekulasjoner om incest eller denslags.

Skolen spurte døtrene våre om de villle flytte og bo hos SFO lærer. Da datteren min fortalte dette hjemme ble min kone fortvilet og gikk til skolen hvor hun gråt og var ute av seg. Min kones opptrinn ble så meldt til barnevernet og ble brukt som et av mange argumenter for omsorgsovertakelse. Barnevernet synes at foreldre må være rolige og forstandige når barnevern og skole uten ett eneste vedtak planlegger en omsorgsovertakelse, og sender ut noen følere for å se om barna kanskje er motiverte for et akuttvedtak. Det var de ikke, til tross for godsnakk, godteri og pizza

Det faktum at barna trivdes på skolen og ikke uten videre ville avslutte ballspill eller aktiviteter på SFO når de ble hentet for dagen, ble vridd til at de ikke hadde det godt hjemme.

Da vi endelig flyktet og barna ikke møtte på skolen første skoledag etter sommerferien, syklet SFO lærer hjem til oss og konstaterte at vi ikke var hjemme. Dette skjedde allerede første skoletimen, fordi jeg meldte fra til rektor klokken 0930 norsk tid pr. mail om at vi var utvandret og at barna hadde sluttet på skolen. Ivrig i tjenesten kan man si. Forklaringen i ettertid var at skolen lurte på om vi hadde tatt feil av dagen, og ville se om vi var hjemme. Særlig. Jeg regner med at skolen var overivrige løpegutter for barnevernet og at de antagelig ergret seg for at damen på sykkelen ikke tok seg en tur rundt huset vårt allerede på søndagen. Da var vi imidlertid på vei ut av landet.

Jeg var allerede på det tidspunktet så paranoid at jeg tenkte at dersom vi reiste første skoledag, kunne vi i verste fall risikere at noen ble alarmert og at vi ble stoppet på flyplassen og forhindret fra å reise. Politiet er jo trofaste mot barnevernet til det siste, handler først og spør om hjemmel etterpå.

Skolen sendte så melding til NAV om at barna hadde fravær som følge av utenlandsopphold. Skolen skrev til og med at de hadde "grunn til å tro" at vi oppholdt oss der og der. De hadde ikke bare "grunn til å tro", de hadde fått ettertrykkelig og skriftlig beskjed. Barna var utmeldt av skolen og utvandret, de hadde derfor ikke "fravær", og skolen hadde fått oppgitt nøyaktig hvor vi hadde flyttet. Men skolen fant det for godt å mistenkeliggjøre oss.

Skjemaet skolen brukte, er beregnet på foreldre som sender barna ut av landet for å bli omskåret, giftet bort og denslags, slik at NAV kan stoppe barnetrygden. Rektor var brydd da jeg konfronterte henne i ettertid. Hun visste kanskje innerst inne at hun hadde faret med løgn og "båret falsk vitnesbyrd om sin neste"? Vi fikk nå uansett stoppet barnetrygden prompte, og måtte tilbakebetale en måned som vi urettmessig hadde fått utbetalt. Det vi gjorde - stikke av fra veien mot det sikre helvete - var kanskje en synd verre enn omskjæring og tvangsgifte tilsammen.

Dette var en kristen privatskole. Skolens praksis kalles kristen nestekjærlighet. De står med åpne armer for å bli fosterforeldre for dine og mine barn. Ikke på grunn av pengene, men fordi de bryr seg så inderlig at det er ubehagelig. De ledsager en kjeppjaget mor, far og fire unger på veien til Bloksberg fordi noen jo skal dit uansett. Slike folk har ekstra sensitiv samvittighet og er uendelig lojale. Mot systemet. Om noen skulle lure.