Jeg har hatt noe kontakt med rektor ved skolen barna gikk på i Norge. Jeg har hørt at også andre familier er fortvilet over skolens håndtering av barnevernssaker, og ønsker å bidra til at skolen blir mer forsiktig, om mulig. Jeg har bedt rektor om navn og kontaktinfo for styremedlemmer, foreldrerådsleder og eierrepresentant. Men rektor vil ikke utgi denne informasjonen. Hun sier at jeg må henvende meg til henne om jeg vil sende noe til styret. I dag skrev jeg til henne igjen:
Til rektor;
Denne henvendelsen gjaldt et ønske om å få oppgitt navn og kontaktinfo for styreleder, styremedlemmer, eierrepresentant og foreldrerådsleder.
Den gjaldt i utgangspunktet ikke noe annet.
Jeg anser det foreløpig ikke aktuelt å sende noen klage til styret i denne saken.
Men det kan likevel være at styret bør ha informasjon, og det kan være at styret bør drøfte saken på prinsipielt grunnlag. Jeg tolker ikke punkt D dit hen at all informasjon til styret må gå gjennom rektor, slik du gjør.
Hvordan kan skolen ivareta forpliktelsene overfor barnevernet, og samtidig opprettholde tillitsforholdet til foreldre?
Kan det oppstå interessekonflikter når ansatte som er involvert i bekymringsmeldinger, også kan ta oppdrag for barnevernet i samme sak?
Jeg synes vi har gjort erfaringer som kan være av interesse for flere, også foreldre ved skolen, og min forespørsel handler først og fremst om å kunne dele denne informasjonen med relevante mottakere.
Grunntonen gjennom hele barnevernssaken i over to og et halvt år var at vi voksne tar barna på alvor. Barna har eksponert feil og mangler hos meg som far, men ikke en eneste gang har jeg sådd tvil om det barna har sagt.
Når Kaja gjengir en samtale hun har hatt med en av skolens ansatte, så tar jeg også det på alvor.
Denne ansatte var involvert i to bekymringsmeldinger til barnevernet. Hun sto på barnevernets vitneliste i sak om omsorgsovertakelse, og dro ifølge ditt utsagn hjem til oss da barna ikke møtte til første skoledag i august 2013. (Vi hadde da flyttet helt lovlig til utlandet og våget ikke informere skolen på forhånd). Hun mente at barna mistrivdes hjemme, fordi barna sjelden ønsket å dra hjem før de var ferdige med aktivitetene på SFO.
Vi må akseptere at skolens ansatte kan ha meninger om barnas omsorg, og sender bekymringsmelding til barnevern.
Du forteller imidlertid at denne ansatte var spurt av barnevernet om å ta oppdrag i saken, og vår datter Kaja sier at denne ansatte ved en anledning spurte om barna våre ville flytte hjem til henne på ubestemt tid ettersom hun mente de hadde det vanskelig hjemme.
Det er da jeg stiller spørsmål om det kan oppstå interessekonflikter og uheldige bindinger som skolen kanskje bør ha et mer bevisst forhold til.
Du benekter imidlertid at en slik samtale har funnet sted, selv om den medførte at min kone var fortvilet og ute av seg og laget et opptrinn på skolen dagen etter, et opptrinn som ble rapportert pr. telefon til barnevernet og som senere ble lagt til argumentene for omsorgsovertakelse.
Jeg opplever at du med dette ikke tar Kaja på alvor, men raskt slår fast at det hun sier ikke stemmer - istedenfor å gå inn i problemstillinger som kanskje er en del av ditt ansvar som rektor og leder i en organisasjon. Isteden gir du meg denne ansattes emailadresse, og ber meg ta det opp med vedkommende, noe jeg finner unaturlig.
Som far synes jeg det er vanskelig å akseptere at "siste hilsen" fra en skole som Kaja elsket, en ansatt som hun betrodde seg til og en rektor som hun var glad i blir en hentydning om at hun er uetterrettelig.
Kanskje er der ting i denne saken som berettiger en gjennomgang og intern evaluering, og kanskje bør skolen utarbeide konkrete retningslinjer eller et verdidokument for å sikre at både lovverk og etikk praktiseres og overholdes på en god måte når skolen involverer barnevernet eller involveres i barnevernssaker.
Også familier med vanskeligheter og familier i barnevernets søkelys har en autonomi, og sålenge vi som foreldre ikke er fratatt omsorg eller foreldrerettigheter, må vi respekteres.
Jeg ber i første omgang om at du revurderer saken og ser om du likevel vil foreta deg noe mer i kjølvannet av det vi har opplevd. Jeg ønsker i så fall å holdes orientert.
Jeg ber forøvrig om å få oversendt offentlig tilgjengelig navn og kontaktinfo for styremedlemmer, foreldrerådsrepresentant og eierrepresentant.
Mvh
Er jeg vanskelig? Kanskje det. Men hvorfor skal skolen få fri, mens vi er landsforvist? Dessuten blir det i alle fall ingen bevissthet rundt dette om ingen tar det opp. Derfor gjengir jeg det også her. Denne rektoren har til sitt forsvar sagt at mange lærere og ansatte ved kristne skoler tar oppdrag som fosterhjem. Da bør de etter min mening også være pinlig bevisst på å unngå dobbeltroller.
De må huske på at Jesus ser dem, for å bruke deres eget språk.
Problemstillingen har så langt virket fjern for rektor.
|