31 oktober 2004


Vas om incest



Av Marianne Haslev Skånland



••••
25 juni 2017:

Artikkelen ble først publisert for 12 år siden, blant annet på BarnasRett den 31 oktober 2004.

Den er ikke oppdatert siden da. Grunnen til at jeg fant at det allikevel muligens kan være nyttig å friske den opp igjen, ligger i at dagens ledende kulturelle oppfatninger, meninger og aksjoner når det gjelder familieliv og barn, er snublende nær det lavmål vi opplevet rundt 1985 – 1995/2000.
    Siden den gang har det især utviklet seg sterk aktivitet med overgrepsbilder på og via internett. I noen tilfeller lokkes også barn og unge via nettet til å gå inn i kontakter som begår overgrep mot dem. Om etterforskningsmetodene er blitt bedre nå enn de var for 10-30 år siden, er ennå ikke klart, dermed heller ikke om det forekommer falske saker blant disse nettbaserte overgrepssakene. Alarmerende er det at det i mange profesjoner som ivrer for avhør av barn også i dag snakkes om "sikre tegn" på at overgrep har funnet sted, og at det er like taust fra de samme kretser om farene for usikre og uklare saker og for justismord.
    De fleste litteraturreferansene som er lenket til med nettadresser er ikke lenger (lett) lokaliserbare, dessverre. Jeg unnlater imidlertid å prøve å erstatte slike artikler nå, men vil senere prøve å lokalisere noen av originalene igjen i den grad de finnes og tiden tillater.
    Jeg lar likevel artikkelen stå som den var i 2004. Kommentarer som relaterer de forhold og trender den beskriver til senere utviklinger og tilstanden nå, får heller komme annensteds.

••••


I artikkelen "Når sannheten er feil" av Sveinung Berg Bentzrød fra 13. desember 2003 definerer Aftenposten (eller er det Støttesenteret mot incest?) incest som sexovergrep mot barn utført f.eks av noen i nærmiljøet. En slik utvidet og upresis definisjon står i skrikende kontrast til norsk lov så vel som til lovgivning i alle andre land jeg er kjent med, og incest er et juridisk begrep, ikke noe annet. Et "utvidet" incest-begrep fører derfor bare til mere forvirring og skadelig håndtering av påståtte saker enn det man ser allerede.



Incest er ikke synonymt med overgrep, det har ikke spesielt med barn å gjøre, og det dreier seg i alle samfunn om seksuell omgang mellom ganske bestemte kategorier nære slektninger, ikke med hvem som helst i miljøet.


I en annen artikkel fra samme dato: ”Dagens dommeravhør”, også av Sveinung Berg Bentzrød, intervjues Anne Poulsson. Hun ser ut til å påberope seg at vitnespsykologiske metoder brukes av henne og andrelikesinnede kliniske psykologer, og mener at kunnskapene om dette er kommet de siste 10 årene. Dette blir behandlingen av saksområdet knapt bedre av, tvert imot. 



Men Aftenposten har faktisk aldri vist seg særlig interessert i å gå grundig inn i det reelle innhold av alle de justismord av forskjellige typer som våre sosial-psykologiske etater produserer, så det forundrer heller ikke at de ukritisk publiserer artikler som disse. 


Reell vitnespsykologi har eksistert lenge, det er Anne Poulsson & co som hele tiden har satt seg bastant imot å sette seg inn i det, og som fortsetter på samme måte den dag i dag, se f.eks Margrete Wiede Aasland (2004): "... si det til noen ...!". En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge (Kristiansand: HøyskoleForlaget, ISBN 82-7634-537-9). Se også på innholdet av en oversikt over saker hvor Anne Poulsson har vært involvert: "Sakkyndige i barnevernets tjeneste forpurrer rettferdig rettergang" av Herman J Berge: "Barnevernets bruk av sakkyndige viser ofte at det her handler om rene bestillingsverk fra barnevernets side. Dermed har den sakkyndiges arbeid overhodet ingen verdi som fagmateriale, og burde vært avvist av fylkesnemndene og rettsapparatet. Denne artikkelen demonstrerer hvordan psykolog Anne Poulsson i sak etter sak (33 i alt) oppfyller sin oppdragsgivers, dvs barnevernstjenestens, ønsker."



Intet angående psykologers aktiviteter i rettsapparatet har bedret seg merkbart siden Bjugn. Nye saker lanseres hele tiden. Hans Kringstads klargjørende bok Bjugn-formelen (1997) (Oslo: Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-04241-6) er forhåpentlig velkjent. Den kompletterer Jorid Hammerns bok ved at Kringstad kan bruke flere ulike synsvinkler og har intervjuet en rekke av de impliserte på begge sider. Boken er detaljert nok til at man får god forståelse av hvordan og hvorfor saken kunne utvikle seg som den gjorde, ved et samspill mellom individuelle vurderinger hos politi og rettsapparat, diverse "eksperter", de lokale pådrivere særlig innen "omsorgs"profesjonene, og den generelle bakgrunn av opplæring og kurs, med tvilsomme motiver og feilaktig innhold, som har resultert i dagens avsporinger. Kringstad er journalist i VG og dekket Bjugn-saken. I juni 1998 var boken ikke lenger i salg! Forlaget opplyste at rest-opplaget var reservert for mammut-salget i mars 99, altså ble boken lagt død i over et halvt år. Det reiser unektelig spørsmålet om man i forlaget er blitt utsatt for eksternt eller internt press, jf hvilket forlag det er og hvilke kretser de har forbindelse med. Boken har jo vakt stor oppmerksomhet og blant annet bidratt til sterke krav i opinionen om at hele Bjugn-saken må opp til fullstendig gjennomgåelse. Hvis/Når så skjer, kommer det sannsynligvis enda klarere frem i lyset hvordan nettverket av psykologer, leger, pedagoger og barneverns-konsulenter har skapt katastrofe.



Vitnespsykologi betød, før gud-og-hvermann-psykologer begynte å benytte tittelen, psykologisk analyse og fremstilling som er fakta-basert og forsknings-basert, realistisk og metodisk etterprøvbar, med andre ord: som fyller de vanlige krav som stilles til enhver vitenskap. Les for eksempel de tallrike artiklene av f.eks Astrid Holgerson, Lena Hellblom Sjögren, Max Scharnberg, Lennart Sjöberg i http://www.nkmr.org 's artikkelarkiv.



****

En del bøker av stor interesse er:



Astrid Holgerson & Lena Hellblom Sjögren (red) (1997): Seksuelle overgrep mot barn - et kritisk perspektiv (Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-313-7).

    Viktig artikkel-samling, med vekt både på gehalten i psykologi-grunnlaget, fremgangsmåte ved undersøkelser og rettergang, og konsekvenser for barn og voksne.



Astrid Holgerson & Birgit Hellbom (1997): Facts or Fiction as Evidence in Court. A Witness Psychological Analysis of a Swedish Legal Case of Alleged Cutting-up Murder and Child Sexual Abuse (Stockholm: Almqvist & Wiksell International. ISBN 91-22-01777-1).
    Grundig granskning av "styckmordsmålet", en serie rettssaker i 1988-90 mot to mannlige leger mistenkt for å ha myrdet og partert en kvinnelig prostituert i påsyn av den enes 17 måneder gamle datter og for sex-overgrep mot datteren.
    
Instruktivt eksempel på hvordan myter kan oppkonstrueres gjennom hjernevask og ukritisk tolkning av barns utsagn og atferd, og utnyttes av overivrige og ukritiske psykologer, politifolk og andre. Jf også Lindebergs bok nedenfor.

    – Stigmatiseringen av Obducenten. Se også Recensjon

.

Per Lindeberg (1999): Döden är en man (Stockholm: Fischer. ISBN 91-7054-888-9).

    Detaljert gjennomgåelse av "styckmordsmålet", en serie rettssaker i 1988-90 mot to mannlige leger mistenkt for å ha drept og partert en kvinnelig prostituert i påsyn av den enes 17 måneder gamle datter og for sex-overgrep mot datteren.
   Viser hvordan politiet systematisk har lekket upålitelige vitneutsagn til pressen før rettssaken og hvordan dette utnyttes av overivrige og ukritiske aktører. Lindeberg, som selv er journalist og som fikk et stipendium for å skrive om pressens rolle, legger naturlig nok stor vekt på dette.
   Men boken er også et instruktivt eksempel på hvordan myter kan oppkonstrueres gjennom uvederheftig og dårlig etterforskning, og gjennom hjernevask og ukritisk tolkning av barns utsagn og atferd. Jf også Holgerson/Hellboms bok ovenfor. Et vitne under rettssaken, innehaver av en fotoforretning, som sammen med sin mann hevdet å kunne identifisere en av legene som en de sa hadde levert inn en film med bilder av kroppsdeler til fremkalling, har nå gått til sak med millionkrav i erstatning, først mot staten (tapt i første instans) og så mot Lindeberg, fordi hennes vitneprov er blitt tilbakevist av ham! Man spør seg kanskje hvordan en sånn sakførsel finansieres og hva slags motiv hennes advokat har for å føre saken.
Se også Knut Ahlunds recensjons-artikkel "Välbehövlig rannsakan av rättssamhälle i kris", Svenska Dagbladet 27.1.99.
    – Recensjon. Recensjon

. Se også Stigmatiseringen av Obducenten.

Lilian Öhrström (1996): Sex, lögner och terapi. Verkligheten bakom vår tids häxprocesser (Stockholm: Norstedts Förlag. ISBN 91-1-952211-8). 

    God beskrivelse og analyse av en rekke sexovergreps-saker, bl.a. Bjugn-saken, med vekt på det uholdbare i rettsprosessene. Sammenligning med hekse-prosesser på 1600-tallet, basert på Gustav Henningsens utmerkede fremstilling. Gode henvisninger til reell forskning. Öhrström er journalist. Hun har fått en pris for boken.

    – Recensjon.

Lena Hellblom Sjögren (1997): Hemligheter och minnen. Att utreda tillförlitlighet i sexualbrottmål (Stockholm: Norstedts Juridik. ISBN 91-38-50530-4). 

    Detaljert analyse av 4 saker med anklager om seksualovergrep. Gjelder både anklager om overgrep mot barn og mot voksne. Innsiktsfull behandling av sakene og av forskningen om relevante emner, så som utsagn og rapportering, barns suggestibilitet, "fortrengning" og hukommelse. Gjennomgang av metoder og saksbehandling i de forskjellige instanser: sosialvesen, politi, domstoler, og terapeuter. Sjögren er psykolog.

    – Recensjon.  Kort recensjon.



Jette Rantorp (red) (2000): På den anden side. 10 indlæg i pædofili-debatten (København: Pædagogisk Medhjælper Forbund, tel 00 45 33 11 03 43.ISBN 87-89428-35-8). 

    Glimrende artikkel-samling om sexovergreps-hysteriet.
    – Presentasjon. Kort recensjon.



Leif Blædel (1999): Vadstrupgårdsagen: Justitsmord (København: Tiderne Skifter. ISBN 87-7445-881-7).

    Kort men utmerket fremstilling av en crazy sexovergreps-anklage mot en barnehagelærer. Jf Jette Rantorps bok ovenfor.
    – Omtale og videre lenker.

Richard Webster (1996): Why Freud Was Wrong. Sin, Science and Psychoanalysis (Revidert utgave. London: HarperCollins. ISBN 0-00-638428-5)

    Viktig Freud-kritikk. Webster er filolog og kulturhistoriker, og setter Freud & co inn i viktige og opplysende sammenhenger. En interessant enkelt-opplysning er at Freud var svært påvirket av den innflytelsesrike tyske biolog/biologi-filosof Ernst Haeckel, som lanserte høyst spekulative hypoteser (avsporinger) basert på Darwins evolusjonslære. Freud var allikevel ikke Haeckels mest berømte disippel, det var Hitler.

    – Presentasjon
.

Max Scharnberg (1993): The Non-Authentic Nature of Freud's Observations.

Vol I: The Seduction Theory (Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala Studies in Education 47. ISBN 91-554-3123-2).

Vol II: Felix Gattel's Early Freudian Cases, and the Astrological Origin of the Anal Theory (Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala Studies in Education 48. ISBN 91-554-3124-0)
(Distribueres av Almqvist & Wiksell International, Stockholm.)
    Meget grundig gjennomgåelse og dokumentasjon av ikke bare uvitenskapeligheten men av alle rene løgnaktigheter hos Freud, og ditto i psykoanalysen generelt. For eksempel påvises at Freud lyver om omfanget av sin pasient-behandling og om dens kurative virkning (om det siste se også Websters bok). Et betydelig antall saker analysert. Scharnberg arbeider først og fremst med (tekst)analyse i psykologi-historie og som sakkyndig.
    – Relevant artikkel. Se også "The International Network of Freud Critics".



Max Scharnberg (1996): Textual Analysis: A Scientific Approach for Assessing Cases of Sexual Abuse. 

Vol I: The Theoretical Framework, the Psychology of Lying, and Cases of Older Children (Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala Studies in Education 64. ISBN 91-554-3680-3)

Vol II: Cases of Younger Children, Including a Case of Alleged Necrophilia, and the Shortcomings of Judicial Logic (Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala Studies in Education 64. ISBN 91-554-3681-1)
(Distribueres av Almqvist & Wiksell International, Stockholm.)

    Detaljert tekstanalyse, som bl.a. viser konsekvens/motsigelser i utsagn, beretninger og resonnementer hos barn, psykologer og jurister. Et betydelig antall saker gjennomgått.
    – Relevant artikkel.


Peter Klevius (1999): "Ekot om incest - sexuella övergrepp mot barn i en serie nyhetsprogram 1998" (Kort version)
    Analyse av programserie i "Ekot" i Sveriges Radio. Viser at programmene inneholder en betydelig grad av selvmotsigelser, ubeviste påstander, ideologisk propaganda etc presentert som sannhet, kjent kunnskap og vitenskap.

Margaret A. Hagen (1997): Whores of the Court. The Fraud of Psychiatric Testimony and the Rape of American Justice (New York: Regan Books (HarperCollins). ISBN 0-06-039197-9).

    Klar, hardtslående og inngående kritikk av psyko-ekspertenes aktiviteter i ulike typer saksområder, særlig rettssaker. Hagen er eksperimental-psykolog og underviser i utviklings-psykologi ved Boston University.
    – Presentasjon.



Lennart Hane (red) (1993): Rättvisan och psykologin - en studie över psykologins makt i domstolarna (Stockholm: Contra. ISBN 91-86092-29-4).

   Viktig artikkel-samling om psykologisk kvakksalveri på ferde i overgreps- og generelle barneverns-saker. Artikler av psykologer, psykiater, genetiker, kriminolog, jurister. Både generelle perspektiver og detalj-gjennomgåelse av saker.
    – Presentasjon. Se også denne.



Philip Jenkins (1998): Moral Panic. Changing Concepts of the Child Molester in Modern America (New Haven & London: Yale University Press. ISBN 0-300-07387-9).

    Gjennomgår påstander om sex-overgrep, sataniske ringer osv, sett i kulturell kontekst. Jenkins er professor i historie og religionsvitenskap ved Pennsylvania State University.

    – Presentasjon og videre henvisninger
.

Keith Windschuttle (1996): The Killing of History. How a Discipline is being Murdered by Literary Critics and Social Theorists (Paddington, NSW, Australia: Macleay Press. ISBN 0-646-26506-7)
    – Uvanlig vitenskapskritikk, som analyserer og angriper nettopp den type tankegang, uvitenskapelighet, og manglende objektivitetskrav og beviskrav som har ført psykologi og sosial-disiplinene ut i det nåværende uføre.
    – Presentasjon og korte recensjoner.

Ulf Gyllenhak (1993): Var är pappa? Roman om en anklagelse (Stockholm: Natur och Kultur. ISBN 91-27-10227-0).

    – Selvbiografisk basert roman om en far som av sin ex-kone blir anklaget for incest med datteren. Anklagene vokser i bisarritet og påståelighet i takt med konens studier og virksomhet som freudiansk psykolog. Politiet avviser anklagene, men sosialvesenet driver allikevel på, og rettsvesenet følger opp med å nekte faren samvær med datteren. Beskrivelsen er innsiktsfull om psykologers og sosialvesens virksomhet; særlig er "ekspertenes" avhør av datteren i siste del belysende. Karakteriseringen av farens situasjon, påkjenninger og sinnstilstander er også god. Ulf Gyllenhak er forfatter. Han har i dag ene-omsorg for sine to døtre.
    – Presentasjon: Var är pappa? og Romaner om incest.

Mark Pendergrast (1995): Victims of memory. Incest accusations and shattered lives (Upper Access, Hinesburg, Vermont).
    –
 Fyldig gjennomgåelse av hvordan incest-industrien har utviklet seg. Pendergrast er selv far til to voksne døtre som har gått i terapi og deretter kommet med incest-beskyldninger.
    – Presentasjon og videre lenker: Victims of Memory

.

Stephen J. Ceci & Maggie Bruck (1995): Jeopardy in the Courtroom - A Scientific Analysis of Children's Testimony (Washington, DC: American Psychological Association. ISBN 1-55798-282-1).

    En gjennomgåelse av en rekke rettssaker om overgrep mot barn og barn som vitner, forhør, intervju-teknikker, pålitelighet o.l. Viser hvor lett det er å få barn til å si så å si hva som helst.
    – Kort recensjon: Børn som vidner i sager om seksuelt misbrug
.

Bo Edvardsson (1996): Kritisk utredningsmetodik (Stockholm: Liber Utbildning. ISBN 91-634-1675-1).
    
Viktig lærebok om feilslutninger og kritikkverdig fremgangsmåte blant sosialarbeidere og deres medspillere. Forfatteren er psykolog og unverviser sosionomer og psykologer på Högskolan i Örebro.

    – Presentasjon: Kritisk utredningsmetodik.

Jay Ziskin (1995 & 1997): Coping with Psychiatric and Psychological Testimony
. Volume I- III og Supplement. 5. utgave. Los Angeles: Law and Psychology Press.

Volume I, II og III: 1995. ISBN 1-879689-04-9.
Vol I: Basic Information. ISBN 1-879689-05-7

Vol II: Special Topics. ISBN 1-879689-06-5

Vol III: Practical Guidelines, Cross-examination and Case Illustrations. ISBN 1-879689-07-3
1997
Supplement: 1997. ISBN 1-879689-06-5

    En utrolig, ensyklopedisk gullgruve av en håndbok for alle advokater, dommere og folk interessert i en forbedring av rettssikkerheten. Kaster et grelt lys over den overfladiske virksomheten kliniske psykologer, advokater og dommere normalt driver i slike saker. Jf Margaret Hagens kommentar i Whores of the Court, side 302. Ziskin er både jurist og psykolog.
    – Presentasjon: Coping with Psychiatric and Psychological Testimony
    – Relevant artikkel: The lawyers know how to attack psychiatry
.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net