Samling saker om overgrep mot barn/unge under barnevernet

Dette er en særdeles nyttig artikkel i Stavanger Aftenblad fra desember 2011. Av én eller annen grunn får man treff på den på google som om den var ny nå, og bra er det, for det er intet som skulle bety at den ikke stadig er like aktuell.

Mari K. By Rise og Laila Ellingsen:
16 sterke historier
http://www.aftenbladet.no/innenriks
/i/bjlE5/16-sterke-historier
(Hele adressen bør kopieres ut og legges inn i adressefeltet i nettleseren.)
Stavanger Aftenblad, 8 desember 2011

I tillegg til de 16 sakene som er beskrevet, lister artikkelen opp nederst ytterligere 29 lignende saker.

Alle de 16 sakene som er beskrevet i den første artikkelen, er saker med domfellelse. De skriver seg fra perioden 2000 – 2010, mens 2 av de ytterligere 29 er fra 2011.

Dette dreier seg både om sex-overgrep og vold og vold og trusler o.l., dels om overgrep utført av fosterforeldre, dels utført av tilsynsførere, dels i besøkshjem/avlastningshjem o.l.

Det gir viktig innsikt å lese avisens konsise beskrivelsene av disse sakene. Riktignok er det en god del saker med overgrepsbeskyldninger opp igjennom årene som har vist seg å være falske eller som må antas å ha vært det. Men slike er i hovedsak saker hvor foreldre har vært beskyldt for overgrep mot egne barn. Folk barnevernet har ansatt/engasjert til å utføre barnevern, har til gjengjeld som regel unngått slike mistanker, noen har også blitt behandlet med betydelig sympati i retten, trass i at det er solid forskningsbelegg for å anta at barn/unge er betydelig mere i risiko for sexovergrep og også mishandling i alle andre miljøer enn egne foreldres hjem. Barnevernet dysser gjerne ned slike saker så godt de kan. Troen på at alle barnevernets egne, 'velmenende' aktører har bedre motiver og mer ekte kjærlighet til andres barn enn egne foreldre har for barna, er en av barnevernets kraftigste livsløgner, og den synes nær sagt uutryddelig i ideologien.

Fra noen av sakene:

"Jente, 17 år, 2008
Jenta blir via barnevernet plassert i et såkalt familiehjem hos tiltalte og hans kone. Etter få måneder har den 41 år gamle mannen i familien samleie med jenta. I retten forteller tiltalte at han ble forelsket i jenta, og at det var hun som tok initiativet. Ifølge jenta var det 41 åringen som tok initiativet og hun anslo at det dreide seg om 50–80 samleier. Lagmannsretten fant bevis for minst 20 samleier.
Straff: En måned ubetinget fengsel, fire måneder betinget. Erstatning 30 000."

"Gutt, 17 år, 2007
Kort tid etter at gutten flytter inn i fosterfamilien, har fostermoren samleie med 17-åringen. Dette gjentar seg flere ganger de nærmeste månedene, og i retten sier fostermoren at de hadde innledet et kjærlighetsforhold. Kvinnen studerte til barnevernspedagog, og retten mener hun burde ha særlige forutsetninger til å forstå at det hun gjorde var galt.
Straff: 30 dagers ubetinget fengsel, 60 dagers betinget. Kvinnen ble fradømt retten til å være fostermor eller besøkshjem i fem år."

"Søskenpar, gutt 13 og gutt 14 år, 2007
De to guttene kommer til fosterhjemmet når de er fire og fem år. 13 og 14 år gamle rømmer de. Da forteller de politi, barnevern og biologiske foreldre om husarrester på en måned, utskjelling og vold fra fosterfaren. Ifølge guttenes bistandsadvokat var det manglende tilsyn med fosterhjemmet som gjorde at det ikke var noen de kunne fortelle om overgrepene.
Straff: Tilståelsesdom der fosterfaren må betale 10 000 kroner i bot. Bistandsadvokaten anmeldte barnevernet for tjenesteforsømmelse, men saken ble henlagt."

"Gutt, 15 år, 2004
Barnevernets egen saksbehandler blir også oppnevnt som støttekontakt for gutten som blir beskrevet som en «urokråke». I retten kommer det frem at den mannlige støttekontakten i 40-årene i en periode på om lag to år har misbrukt gutten seksuelt.
Straff: To år og seks måneders fengsel. Erstatning 100 000 kroner."

"Gutt, 12 år, 2004
Gutten får en mann i tyveårene som støttekontakt. Hjemme hos mannen utsettes gutten for et seksuelt overgrep. Mannen blir også dømt for flere overgrep mot en annen jevngammel gutt – som skjedde da mannen var ungdomsleder på en leir i kristen regi.
Straff: Syv måneders ubetinget fengsel og syv måneders betinget. Erstatning 10 000 og 30 000."


Aller nederst er det lenket til en annen artikkel, også av de to samme forfatterne og av samme dato:

Mari K. By Rise og Laila Ellingsen:
52 barnevernsbarn grovt misbrukt
https://www.aftenbladet.no/innenriks
/i/mVokO/52-barnevernsbarn-grovt-misbrukt
Fra år 2000 fram til i dag er 42 offentlig oppnevnte gjerningspersoner dømt for overgrep.
Stavanger Aftenblad, 8 desember 2011


"Råskap
Hver enkelt dom synliggjør de råeste overgrep i detalj. De viser frem overgripere som sterkt har manipulert og truet barn som i utgangspunktet var spesielt sårbare på grunn av sin vanskelige historie.
    I mange av dommene dokumenteres det manglende tilsyn og oppfølging fra barnevernet: De forteller om et offentlig system som ikke nødvendigvis tar affære til tross for bekymringsmeldinger og varsling – heller ikke når barna selv forteller om vold. Kartleggingsarbeidet har også gitt en rystende innsikt i hva som skal til for å oppnå domfellelse.
    Gjennomgangen viser at straffene blir noe strengere i tråd med innskjerpingen de siste årene.Men så sent som i 2004 får fosterfaren til en psykisk utviklingshemmet 11 år gammel jente, med en mental alder på fire år, 60 dagers fengsel for seksuelt misbruk."

    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Jente voldtatt av fosterfar – Grove brudd fra barnevernet i Ålesund
tv2, (udatert, virker ny ut fra tekststripen i begynnelsen av videoen, om Bakke-Jensen som ny forsvarsminister)

Video fra en nyhetssending. Intervju med representanter for Fylkesmannen i Møre og Romsdal samt med kommunens advokat. (De har nær sagt intet nyttig å si.)

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er fortvilende at hverken journalister eller andre involverte går inn på det sentrale, nemlig at det er systemet og ikke dette enkelttilfellet som er problemet.

Fylkesmannen kunne vært ærlig og sagt: "Dette er slikt vi må regne med med dagens omsorgsovertakelsespraksis. Det er en kalkulert risiko men selvsagt beklagelig for dem som rammes."

Myndighetene skal vite at bortplassering av barn er et risikabelt prosjekt også når det gjelder overgrep.

Det er nemlig sannheten, og problemet løses bare ved å endre dagens praksis radikalt.

Utifra statistikken er det forøvrig alt overveiende sannsynlig at jenta kom fra et hjem hvor hun ikke ble utsatt for vold, seksuelle overgrep eller vanskjøtsel.

Det er skremmende å tenke på at det finnes mange andre fosterbarn som opplever det samme som denne jenta. Mange av dem uten at vi får vite om det.

  

Enig i at man må regne med det generelt, at enkeltsaken egentlig ikke er så oppsiktsvekkende.

Det som egentlig er frekt, er at disse myndighetspersonene som intervjues, later som om det er en uventet feil, og en som ville vært unngått hvis reglene var blitt fulgt. Slik tro skriver seg ganske riktig fra den rosenrøde ideologien om at biologiske foreldre er upålitelige og skadelige, og fosterfolk er storartet, altså det motsatte av hva virkeligheten er. Det er intet ved barnevernets "regler" som kan oppvie denne grunnleggende gale retningen i deres ideologi, deres tankegang.

    Hva har det å si om fosterhjemmet er godkjent av barnevernet eller ikke? Nærmest ingen ting. Jeg tenker på to eksempler på statistikk som vi vet holder: (1) Det eneste som kan forutse fremtidig adferd med rimelig grad av sikkerhet, er tidligere adferd. (2) Langt den beste basis å avgjøre på hvem som kommer til å gjøre det bra i et universitetsstudium som det er konkurranse om å komme inn på (f.eks medisin), er artiumskarakterer. Man kan intervjue søkere til krampa tar en - det er bortkastet, for det har ingen treffsikkerhet ut over den artiumskarakterer gir. Dette er også et eksempel på det første: tidligere adferd (prestasjoner) gir den beste forutsigelsen.
    Tror virkelig det norske folk at barnevernet har helt andre, og holdbare, metoder for å bedømme hvordan folk som melder seg som fosterforeldre egentlig vil være? Har de som tror det, noen gang kastet et blikk på statistikker over hvordan det går med barn i fosterhjem generelt, og hvordan det derfor må forventes å kunne bli for det enkelte barn?

    Hva har det å si at barnevernet ikke har vært på besøk i fosterhjemmet fire ganger i året? Hva oppdages ved slike besøk? Jeg har hørt beskrivelser fra tidligere fosterbarn av at når barnevernets tilsynsperson kommer, blir han/hun servert kaffe av fostermoren og sitter og snakker med henne. Skal det gi fosterbarnet tillit til at hun selv blir trodd hvis hun forteller tilsynspersonen at hun er utsatt for overgrep? I flere tilfeller får ikke barnet engang snakke med tilsynspersonen i enerom.


Artikkel om saken her:
Jente endte i overgrepshelvete:
Overgrepsdømt fosterfar var ikke godkjent som fosterfamilie
ÅLESUND (TV 2): Barnevernet i Ålesund overlot omsorgen for jenta til en fosterfamilie som ikke var godkjent. Der ble hun voldtatt og utsatt for grove seksuelle overgrep av fosterfar.
tv2, 18 oktober 2017

"I sommer dømte Frostating lagmannsrett mannen til fengsel i seks år og seks måneder for voldtekt og grove seksuelle overgrep mot barnet han var fosterfar for. Overgrepene startet da jenta var 12 år gammel og pågikk til hun var 15 år.
    – Retten vil i skjerpende retning vektlegge den kynisme og mangel på empati som tiltalte har utvist. Tiltalte har derfor i de fire årene overgrepene foregikk begått et grunnleggende, og for fornærmede, brudd på den trygghet et fosterhjem skal utgjøre overfor et barn, heter den knusende dommen fra lagmannsretten."

"Dette er lovbruddene som er avdekt.
• Fosterfamilien var ikke godkjent som fosterhjem.
• Det ble ikke gjennomført tilstrekkelig tilsyn.
• Det ble ikke gjennomført oppfølgingsbesøk i henhold til regelverket.
• Barnevernet sikret ikke at barnet fikk medvirke i sin egen sak på en forsvarlig måte."

Nei, jeg kan så godt tenke meg at barnevernet ikke "sikret" at barnet fikk medvirke i sin egen sak. De pleier ikke å høre på barna i det hele tatt, medmindre barna er (iallfall tilsynelatende) enige med barnevernet i at de biologiske foreldrene er avskyelige og udugelige.
  
"– Tar kommunen selvkritikk på noe av det som kommer frem i rapporten?
    – Hvis det er grunnlag for kritikk så tar kommunen selvsagt kritikk. Nå er det nødvendig å gå gjennom grunnlaget for konklusjonene og se nøye på dette, og se om noe skal rettet opp, sier advokat Otterlei."

Kommunens advokat Otterlei stirrer med store, forbausede øyne. HVIS det er grunnlag for kritikk! Som familien-er-samlet må man regne med en risiko for dette (og den er ikke helt ubetydelig.) Det er all verdens grunnlag for kritikk, Madame Otterlei, enten regler er fulgt eller ikke. Reglene er ynkelige røyktepper som skjuler at hele barnevernsindustrien er meget farefull for barn.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

De aller fleste andre fosterfamilier hvor det foregår overgrep - og det er ikke få - er godkjente. Så professor Skånlands poeng her er helt legitimt. Når det gjelder tilsyn, er det for sent å oppdage seksuelle overgrep når det allerede har skjedd. Og tilsyn kan vanskelig avdekke seksuelle overgrep på forhånd. Barnevernet bør lytte til barn, men det viktigste er at de lytter til barna når de forteller at de ikke vil flytte hjemmefra, eller når de forteller at de vil flytte hjem.

Myndighetene vegrer seg i det lengste; de holder fingrene i ørene og stikker hodet i sanden: De vil ikke innse at dagens omsorgsovertakelsespraksis er skadelig og risikabel, og i langt større målestokk enn det som avdekkes av påtalemyndigheten.

Mørketallene er store:
http://www.barnevernsaksjonen.no/presse ... grepssaker

Overgrep i fosterhjem kan forebygges ved å bare omplassere barn der det er strengt nødvendig, og der det foregår overgrep og vanskjøtsel. En slik tilnærming vil redusere omsorgsovertakelsene til et minimum av dagens nivå. Antallet overgrep i fosterhjem vil reduseres tilsvarende.

Men det vil rasere barnevernsnæringen.

Og det er kanskje et større problem?

  

Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til barne- og likestillingsministeren
Stortinget, 23 oktober 2017

Dokument nr. 15:106 (2017-2018)
Innlevert: 23.10.2017
Sendt: 23.10.2017
Til behandling

Hvilke konsekvenser får det for involverte ledere i Barnevernet når loven brytes, og en 12 år gammel jente utsettes for seksuelle overgrep av en person som aldri burde vært benyttet som fosterfar?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

"Hvilke konsekvenser får det for involverte ledere i Barnevernet når loven brytes, og en 12 år gammel jente utsettes for seksuelle overgrep av en person som aldri burde vært benyttet som fosterfar?"

Godt spørsmål. Men departementene er faktisk byråkratiske ordkunstnere. De kan si mye, uten å si noen ting. Jeg tenker at det vil komme et svar, og at svaret vil være nokså diffust. Man vil nok gi utttrykk for at man tar spørsmålet på alvor, at man har stor forståelse, at man vil se på lovverket, man vil se på praksis, man vil komme i dialog med kommunene, man vil gjennomgå rutinene, man er i gang med en reform, man vil ditt, man vil datt?

Men svaret på spørsmålet er egentlig at det overhodet ikke vil få noen konsekvenser for noen i systemet at denne 12 år gamle jenta (og et ukjent antall andre barnevernsbarn) tas fra - ikke sjelden fullt brukbare - biologiske foreldre og plasseres hos en overgriper.

Det er forresten ikke spesielt ille at det skjer i et ikke godkjent fosterhjem. De fleste overgrepene skjer i godkjente fosterhjem, uten at det gjør tragedien noe bedre for barna eller deres ekte foreldre.

Det er heller ikke uvanlig at barna som utsettes for overgrep hindres i å ha noen kontakt med sine biologiske foreldre selv etter å ha gjennomgått forferdelige ting.

Sånn kan barnevern og samfunn bidra til å gjøre smerten desto verre for de som er rammet av det som aldri skal skje, men som likevel skjer rett som det er.

Myndighetene strategi er enkel: De er like overrasket hver gang, selv om overgrep i fosterhjem er forutsigbare og egentlig et resultat av en overivrig omsorgsovertakelsespolitikk.

Det finnes en sannhet som verken politikere eller barnevern ønsker å kjenne til: At barn er absolutt tryggest hjemme, og at det skal stå svært dårlig til i familien før denne sannheten ikke lenger er gyldig.

Denne sannheten burde gjennomsyre absolutt all barnevernstenkning. Den skulle være like selvfølgelig innenfor barnevern, som tyngdeloven innenfor fysikken.

Men igjen; - med slike grunnholdninger ville barnevernsnæringen slik vi kjenner den bukke under, og det er ingen som har det politiske motet til å igangsette en slik reform.

Det er kun ekspansjon som aksepteres som løsning på de store problemene innenfor barnevernet, og alle ansvarlige føyer seg etter denne læresetningen.

Absolutt alle nivåer i dette systemet tjener på en slik tilnærming.

Mens barna taper.

  

Saken fra Ålesund:

Barnevernet tar sjølvkritikk
nrk Møre og Romsdal, 26 oktober 2017

Hva gjør de da? De "går gjennom rutinane for å sikre at dei er tilfredsstillande."

I Norge kvalitetssikrer man uopphørlig. Hver gang noe viser seg å ha gått galt, så nærmest garanterer man at det ikke vil skje igjen i fremtiden. Hmm.

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Jente ble voldtatt av fosterfaren – nå tar barnevernet kraftig selvkritikk
ÅLESUND (TV 2): Barnevernet i Ålesund innrømmer at de har sviktet der et fosterbarn ble utsatt for grove seksuelle overgrep av en fosterfar.
tv2, 26 oktober 2017

"Kraftig" selvkritikk? Vel, ord er billige. Ingen har noe ansvar, og det som blir gjort, er at de vil "gjennomgå" rutinene sine. Det samme surret som vi så ofte ser, de beklager mest at det ikke har vært 4 oppfølgingsbesøk og ikke har "dokumentert" godt nok! Dokumentert hva?
    "– Vi har begynt å revidere alle rutinene våre og vi har selvfølgelig rutiner på fire oppfølgingsbesøk. Nå går vi gjennom det og dokumentasjonskravene for å forsikre oss om at har de vært for dårlig, så skal de i alle fall bli gode nok, sier barnevernslederen."
    Det er ren formalisme.

Om overgrep unnskylder de seg:
    "– Overgrep skjer i det skjule og er veldig vanskelig å avdekke. Det er vanskelig å vite om oppfølgingsbesøk hadde ført til at vi hadde avdekt det, eller vi hadde fått en relasjon til jenta som kunne bidratt til at hun ville fortalt det til oss. Det vil vi aldri få vite. Det er forferdelig trist at et barn bosatt i fosterhjem har opplevd det hun har opplevd, sier konstituert barnevernsleder Venke Brandshaug til TV 2."

Er det vanskelig å vite om de hadde fått en relasjon til jenta ved at en av deres tilsynsførere skulle stukket innom hver tredje måned? Svaret er nei! Det er ikke vanskelig å vite: DERE ville ikke fått noen relasjon til henne og ville ikke ha avdekket noe som helst. Ikke dere, nei.

Gjett hva som ville blitt gjort og sagt hvis det var egne foreldre som hadde utsatt sin datter for noe slikt.

Det som kommer fra denne barnevernslederen viser så karakteristisk hvordan samfunnet har innrettet barnevernet i Norge. Befolkningen ikke bare finner seg søvnig i det, vi har skapt det og beskytter det. Sammen med surret i Sogndal om barnevernet for tiden (flere innlegg her) avslører det hvordan og hvorfor vi fortsetter å leve med misèren.
    Det er vi selv som har skapt det samfunnet vi må leve med, fullt av middelmådighet i alle strukturer, mangel på instrumenter for ansvar og ansvarlighet, kveling av mot og oppreisthet. De som overlever her, er de som "tar selvkritikk" eller "legger seg flate" – i ord, ikke i handling. Handling begrenser seg til å "gjennomgå sine rutiner".

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  


Jan Pedersen, Søgne:
Rettsak mot barnevernet? Har det begått straffbare forhold?
Barnevernet er ute i store problemer igjen. Denne gang er det barnevernet i Ålesund som overlot en jente til en fosterfamilie som ikke var godkjent. Her ble piken utsatt for seksuelle overgrep av fosterfaren i 3 år. fra hun var 12 til hun var 15 år.
Norge IDAG, 27 oktober 2017

"Jeg har henvendt meg til Riksadvokatembetet om saken, for å få greie på om påtalemyndigheten kan reise sak mot barnevernet.
    Svaret jeg har fått fra vedkommende statsadvokat er opplysende. Statsadvokat
    Birgitte Istad svarer i en mail til meg, den 24.10., at tiltale (mot f.eks.barnevernet) forutsetter brudd på straffebestemmelsene.
    Mitt anliggende er at barnevernet i Ålesund har i domstolen fått kritikk for ikke å ha fulgt de rutiner som skal følges for godkjenning av fosterhjem. Dette førte til at fosterfaren fikk 6.5 års fengsel. Hadde barnevernet fulgt de regler som er påbudt, hadde en kanskje hindret denne fosterfaren i å utføre de grusomme overgrepene mot jenta.
    Det er dette jeg mener bør prøves direkte ved domstolen slik at en får en klar grenseoppgang om lovbrudd fra barnevernet er så alvorlig at det er straffbart. Riksadvokaten bør reise en slik sak, så vet en hvor grenser går i barnevernets lovbrudd, slik at det kan dømmes til straff."

Jan Pedersen har etter mitt syn rett i at det burde reises straffesak mot barnevernet (det burde reises adskillige slike), men det er en avsporing å tro at godkjenning av et fosterhjem er noen som helst garanti. Basis for slik godkjenning er at fosterforeldre lar seg instruere i barnevernets ideologi. Den har som kjent aldri vært til fosterbarns beste, og barnevernet har heller ingen kyndighet i å bedømme hvem som egner seg.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Ny overgrepssak. Ikke overraskende. Men en naturlig og direkte konsekvens av dagens barnevernspraksis:

Barnevernsansatt tiltalt for seksuell omgang med 15-åring
https://www.tv2.no/nyheter/9764469/

Da jeg i min barndoms- og ungdomstid drev med brevduer, var det en kjent sak at rovfugler var farligere i tåke eller lavt skydekke. Skyer som hang ned over fjellene gjorde at hauken våget seg nærmere tettbebyggelsen, og dermed kunne det være gjort. Hauken slo lynraskt til.

Av denne grunn slapp vi ikke duene ut i tåken, for vi visste hvilken risiko det innebar.

Nå står en 57 år gammel mann på tiltalebenken. Igjen later man som om man er sjokkert over det som har skjedd.

Men det er barnevernet som hele tiden slipper ut duer når været tilsier forsiktighet. Barn omplasseres fra hjem hvor de som en hovedregel er trygge og beskyttet, og settes ut til sammenhenger og personer hvor de helt forutsigbart er utsatt for en risiko.

Det er blant annet på grunn av denne risikoen at omplasseringer kun skal skje som absolutt siste utvei.


Når en 15-åring misbrukes i offentlig omsorg, bør vi i det minste kunne si at 15-åringen i alle fall ikke kunne fortsette å bo hjemme hos sine foreldre. Det kan også ha vært tilfelle i denne særskilte saken, for jeg vet ikke hvilket hjem denne jenta kom fra.

Men generelt har vi ikke et system i Norge som gjør at vi uten videre kan komme med en slik uttalelse.

Tvert imot er det grunn til å tro at de fleste omsorgsovertakelser kunne vært unngått.

Dette er en erkjennelse som er så tragisk og katastrofal at den er vanskelig å fatte.