Nettverket Kvalitet i Barnevern (KIB) og psykologdiskusjonerKIB er omtalt i to tidligere tråder. Disse trådene ligger imidlertid hhv i seksjonen
Lovløsheten i det såkalte barnevernet og i en under-seksjon inne i denne:
"Sakkyndige" rapporter. Jeg tror det ville være bra med en egen tråd her i seksjonen
Psykologene og psykiatrien. Jeg mener ikke dermed at man ikke skal kunne ta opp spørsmål om KIB i de førnevnte trådene; det får bli ettersom det er naturlig.
De tidligere trådene der KIB er omtalt:
KIB stiftet 23. mars 2017, mai 2017 –
Ny barnesakkyndig kommisjon, 2006 –
*
Her er en ny artikkel, spesielt om KIB, i psykologenes tidsskrift:
Bodil Solheim (leder) og Ingolf Fosse (styremedlem):
Kritikken blir for ensidigFrittstående nettverk for kvalitet i barnevern (KIB) er for unyanserte til at vi kan støtte demTidsskrift for Norsk Psykologforening vol 54 nr 6, 2017, (artikkelen ser udatert ut, men er kommet på nettet primo juni)
En herlig artikkel, meget kjente toner alt i hop. All den vanlige skjønnmalingen er på plass, alt system-og-yrkes-forsvaret. Hvis det har vært noen som har trodd at psykologer flest og deres forening er uavhengige nok av barnevernet til å tale Roma midt imot, så kanskje vedkommende bør sammenligne disse uttalelsene fra lederen og styremedlemmet i psykologforeningen med det som står i den jevne barneverns-reklamerende artikkel fra barnevernspedagoger og barnevernsbyråkratiet.
"Forening for sakkyndige psykologer har som formål å utvikle sakkyndigrollen og å arbeide for sakkyndige psykologers interesser. Dette skal skje ved å høyne faglige og etiske standarder, stimulere til generell fagutvikling og fremme samarbeid med andre yrkesgrupper.
Vi representerer sakkyndige psykologer som har særskilt kompetanse til å supplere barnevernets utredninger med psykologisk forståelse. Sakkyndige i barnesaker for domstolene er godkjente spesialister med lang erfaring og en 2-årig tilleggsutdanning, med kurs og krav til praksis og veiledning."Denne psykologiske forståelsen og den særskilte kompetansen og tilleggsutdannelsen har vi erfaring med, ja. Vi må være takknemlige over at psykologforeningen så tydelig bekrefter at de gjennom mange år (det som har gitt dem sin lange erfaring) har spilt en sterk rolle i å utvikle og befeste barnevernssystemet slik det er i dag.
Disse folkene gjør det klart, også for naïve sjeler, får vi håpe, at de vil fortsette (jf fra familien-er-samlet:
Slik som dyrene skvetter urin for å markere revir, forsøker barnevernspedagoger og psykologer å ha eiendomsretten til de såkalte barnevernfaglige vurderingene slik at sunn fornuft ikke skal få nå gjennom.). De vil styre skuten, absolutt ikke fratas makten og yrkesmulighetene som deres nåværende virksomhet i barnevernssektoren gir.
"VI KJENNER TIL Frittstående nettverk for kvalitet i barnevern (KIB) fra møter, media og utspill fra enkeltmedlemmene. I utgangspunktet er vi positive til fagkritikk og initiativ for å heve kompetansen blant sakkyndige og i barnevernet. Vi anerkjenner at det i nettverket sitter medlemmer som har gått i spissen for kompetanseheving på viktige områder. Men selv om vi er enige om noen enkeltsaker, kan vi ikke på generelt grunnlag støtte KIB.""KIB ønsker å varsle i saker der de mener den faglige utredningen ikke holder god nok kvalitet. Det er vanskelig å se for seg hvordan KIB vil gjøre dette. Nettverket har verken posisjon eller kompetanse til å overprøve barnevernfaglige vurderinger, sakkyndige uttalelser og fylkesnemnder og domstolene." Her gjemmer psykologene de sørgelige resultater av sin innsats gjennom mange år, bak formalier. Det er den vanlige måten å behandle borgerne på i diktatoriske systemer av alle slag. KIB har ikke kompetanse og posisjon? Nei vel. Hviler deres egen posisjon og formelle kompetanse på egentlige kunnskaper ut over hva en hvilken som helst menig forelder har?
Vidunderlig avsnitt og avsnittsoverskrift:
"Barneperspektivet mangler
KIB er et nettverk med mange og sprikende synspunkter. .... Vi mener de fremstår unyanserte og ensidige i sin kritikk, og at barneperspektivet ofte mangler i argumentasjonen. For eksempel er det påfallende at KIB ikke formulerer bekymring for alle de barna som ikke får hjelp i tide av barneverntjenesten."Jaså, så de prøver igjen å bagatellisere sakene hvor de utøver forferdende ødeleggelser, ved at de heller vil snakke om de sakene hvor de mener barn trenger "help" men ikke får det? Besynderlig tankegang, dette, at man har et storartet system, og til og med kan gjøre det bedre, ved å konsentrere seg om solskinnshistoriene, og at man ikke trenger å gå inn i undersøkelse av katastrofene, langt mindre gjøre noe for å rette opp det som rettes kan.
"KIB ønsker å legge ned Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Mange sakkyndige har vært skeptiske til BSK, noe som også kommer fram i besvarelsene fra sakkyndige i forbindelse med «Evaluering av Barnesakkyndig kommisjon og vurdering av utvidet ansvarsområde» fra 2015. Rapporten konkluderte med at BSK har bidratt positivt til kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker.
FOSAP har hatt flere møter med kommisjonen der vi har drøftet erfaringer og muligheter for forbedringer, men vi er ikke for nedleggelse av BSK."Akkurat, nei.
"Barnevernet er utsatt for kritikk fra mange hold. Kritikken kommer også fra grupper som ikke aksepterer at samfunnet har rett til å gripe inn i privatlivet for å beskytte barn når det er nødvendig. Norge har vært et foregangsland i arbeidet med barns rettigheter og vern av barn. Sakkyndige psykologer arbeider innenfor rammene til et lovverk som ivaretar dette. Det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer. Men unyansert kritikk skremmer foreldre, og kan føre til at barn ikke får den hjelpen de trenger."Heldigvis lar
endelig en del foreldre seg skremme til å styre unna "hjelpen". Aha, ja, psykologene er bekymret over at barnevernet ikke "griper" inn i mange nok saker. Blås i de sakene hvor de griper inn og holder fast – sterkt støttet av psykologer – i familier hvor det hverken pågår omsorgssvikt eller vold av noe slag? Blås i at uhyggelig mange av de barna psykologene skynder på skal tas av barnevernet, opplever all verdens omsorgssvikt og overgrep i denne "offentlige omsorgen"? Blås i det, ja, for når disse barna får "symptomer", iler barnevernet til med ny "hjelp" fra psykologer som driver "terapi" – en terapi som sjelden fører noe godt med seg, fordi den jo foregår på galt grunnlag, retter skytset mot sakesløse foreldre.
Det er så man ser KIB i et nytt lys, øyner håp om at noen av medlemmene av KIB nå kanskje skjønner at de møter seg selv i døren når disse flosklene blir rettet mot dem – floskler som familier er mer enn vant til å få rettet mot
seg.
Et spørsmål, dog: Hvor lenge vil KIB holde ut å være in konflikt med resten, uten å "moderere" seg, inngå "samarbeid" (jf Einar Salvesen:
Veldig vanskelig å få gehør)? Og når innser de at de fleste av dem selv har vært med i dansen, og at nåværende ønske om å forbedre ikke kan gjøre opp for fortiden? Når innser de hva deres skolering egentlig har for basis? Ikke minst med det synlige symptom Kari Killén som medlem i KIB, hun som etter alle disse årene med ødeleggelser i barnevernssektoren nå har en ny kongstanke: Hun vil at man skal pøse på med mer psykiatri i barnevernet.
Vel, den som lever får se, og for dem som ikke i mellomtiden rammes av barnevernet og de forskjellige "skolene" av psykobableri, kan det jo bli interessant. Det kan i heldig fall bli "borgerkrig" mellom forskjellige grener av psyko-bransjene. Men det er usannsynlig. Og våre statlige og kommunale byråkratier kommer neppe til å skjønne noe uansett.