|
Nå må du våkne!
Av Lars-Toralf Storstrand
(Parafrasert versjon av «Du må ikke Sove!» skrevet av Arnulf Øverland, publisert i 1937)
(En parafrase)
Jeg ble vekket i natt av spark på min dør,
de kom for å ta mine barn,
det lød fjernt; som et underjordisk stønn -
Hvorfor? Hvorfor? Det må være en drøm.
Nå må du våkne! Nå må du våkne!
Du må ikke tro du bare har drømt!
Igår ble vi dømt.
Staten har selv reist gapestokken!
De hentet barna klokka fem imorges!
Hus på hus – og hjem etter hjem
Sitter tilbake – med kortfattet pust
Barna er borte, gleden med dem,
Barna ble tatt fra sitt hjem, fra vårt hus.
Vi vet ikke selv, hva vi venter på,
Hvem blir den neste som til Nemnda må gå?
Vi stønner, vi skriker - vil dere slett ikke høre?
Vil dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen vil se det.
Ingen vil vite om dette som skjer oss.
Enn mer:
Ingen vil tro, det som daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sånn,
så onde kan ikke mennesker være!?
Noen må være gode på bånn,
Bror, du har ennå mye å lære!
De sa: Du skal gi dine barn, om det kreves.
Nå har vi gitt dem - forgjeves, forgjeves!
Norge har glemt dem! Vi er bedratt!
Du kan ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til din jobb, til ditt hjem
og tenke på hva du kan tjene på dem
Si ikke stolt: «Jeg har fosterhjem»,
eller at du «må tenke primært på dem».
Du må ikke sitte i sus og i dus
og si: Det er sørgelig, stakkars hus!
Du skal ikke tåle så inderlig vel
de lovbrudd som ikke rammet deg selv!
Jeg roper med siste stønn i min stemme:
Du har rett og slett ikke lov til å glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på revolusjonens glør!
De liker å stjele, de frydes ved jammer,
de ønsker å se familien i flammer!
De ønsker å eliminere kristenmannsblod,
Tror du det ikke? Du ser det jo!
Du vet jo at skolebarn; de kan ofres,
De rives med makt i fra mammas barm,
Oppglødd av terapeutenes tomme skrik,
Vil de verge sin jobb, ved å gå over lik.
Du kjenner det nedrige skitne bedrag
I et land som fornekter tro og ære,
Du vet, at barn hos mamma og pappa vil være
De forstår ikke at de blir ført for narr!
Så skal de vandre fra hjem til hjem
Bli hengende fast i en piggtrådsklase
og råtne i BUF-etats fosterhjemsvase
Kollektivismens våte drøm!
Jeg skjønte det ikke. Nå er det for sent.
Min dom er fullbyrdet. Min straff fortjent.
jeg trodde på frihet, jeg trodde på fred,
på samarbeid, samhold og ærlighet!
Men den som ei selv vil ligge og dø
skal sannelig, visselig, flåes og blø.
Jeg roper i mørket – vil du ei høre!
Du har kun en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har sjansen ennå!
REDD dine barn! NORGE brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg hev på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Det fallende mørket fra soleglad
varslet det samme som drømmen sa:
Dagen svant bakom horisonten
Den steg med et skjær av blod og av brann,
Den steg med en angst så åndeløs,
Det var som om selveste himmelen frøs!
Jeg tenkte: Hva er det nå som hender?
Jo, vår tid er forbi - NORGE brenner!
_________________ Hjemmeside http://www.mhskanland.net
|
Board index » RESURSER, PROSJEKT OG ANNET » >> Noe nyttig å tilføre » >> Rim og regler eller en enkel sang?
