Pågangen til mødrehjem, instutisjoner osv øker dramatisk.
I realiteten har ikke den store pågangen noe med virkelighetens problematikk å gjøre, men barnevernets "diagnoser" som i stor grad handler om å stemple flest mulig spes.mødre, som psykisk ustabile og sette i gang tvangstiltak før noe annet er prøvd.
For de som har opplevd deriblant mødrehjemmet i form av tiltak fra barnevernet har satt en for innenfor en dør der privatliv ikke lenger eksisterer og ens egen personlighet blir vurdert ut ifra det kristiske øye.
Man mister all integritet og muligheten til å ta selvstendige valg.
Det står så fint skrevet at disse "instutisjonene" består av godt kvalifiserte mennesker som skal være der for de foreldre som ikke takler omsorgen for barna sine. De skal gi råd og veiledning i forhold til samspill og dette med "å se barnet/barna sine.

Etter å ha hørt endel historier fra de som har hatt sin periode på en slik institusjon så var det mere en "overvåkningsplass" enn hjelp til selvhjelp.
Om man ikke var psykisk ustabil før man ble plassert der, så ble resultatet slik etter psykoanalyse over en viss tid.

Etter min mening er det helt normalt å oppleve psykisk ustabilitet hos seg selv i perioder.. Vi lever jo et liv tross alt, på godt og vondt.
Men det er stor forskjell på "den type psykiske ustabiliteten" barnevernet referer til og den de fleste av oss kjenner til.

Så hva legges egentlig til grunn for å bli diagnosert som psykisk ustabil...?
Er det slik at om man har en dårlig periode, eller opplever noe traumatisk at man (ifølge barnevernet) vil lide av denne sykdommen for alltid???

Hvor mange av oss er det ikke som har fått dette "STEMPLET" av barnevernet... Har barnevernet noengang klart å finne årsaken til "sykdommen, lidelsen"???
For meg virker det som om det er uinteressant for BV, så lenge det er pust er det muligheter for tiltak.. , frivillige hjelpetiltak som BV også så fint sier.. Vel, de er frivillige i at den grad man ikke ønsker å motta en plass på eks. mødrehjemmet så vil barnet/barna bli plassert i fosterhjem..

Som du sier er det helt normalt å være mer eller mindre psykisk ustabil i perioder. Det under forutsetning at livet går sånn omtrent normalt for seg.
Hvordan blir da livet dersom man rett eller urettmessig blir forfulgt?
Jeg mener på det sterkeste at det ville være enda merkeligere om man IKKE var ute av balanse når de angriper det vi elsker høyest!
Du vet at de behøver ikke undersøke hvorfor du som forelder er ute av balanse. Det kan de bare ta til inntekt for at du ikke er en god nok omsorgsperson! At de faktisk er lovpålagt å undersøke, vet jo de færreste! Så hvorfor bry seg?

Det kalles å være opprørt, på vanlig norsk. Når man blir utsatt for vilkårlig innblanding i privatlivet så er det ikke det minste rart at man blir ganske opprørt. Det er ikke tegn på at man er psykisk ustabil men en fullstendig normal reaksjon på et overgrep.

Barnevernet bruker et sprog som sykeliggjør normale reaksjoner.

Å bli opprørt er en situasjonsbetinget reaksjon.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

når d gjelder mödrehjem å slikt har jeg värt gjennom hele pakka.fikk store problemer da jeg viste agressiv oppförsel mot personalet,de kalte inn bv å satt å drakk kaffe mens de forklarte hva som skjedde,fikk ikke väre med,d var jo pause,etterpå fikk jeg gjennomgå,ble ikke trodd(selvfölgelig)da jeg forklarte at grunnen til at jeg grep tak i armen til personalet, å kjeftet var at hun slo gutten min fordi han sölte saft.,jeg endte i rettsak om omsorgen da jeg kom ut,der de sto som vitne alle sammen.hjelp hvor de löy,hadde det ikke vart for bup pedagogen å hun jeg hadde gått i terapi til,så hadde d vel gått rett vest.men hva hjelper det når de trekker saken for ikke å få dom mot seg?som bv dama sa etterpå(når det ikke er dom kan vi vente å ta d opp igjen å opp igjen.hjelp..hvor lenge skal de holde på?de kom inn för gutten min kom til,å har värt där siden med noen oppirom.han er nå 14.de er jo verre enn blodigler.....man kan iallefall bli syk når de driver på sånn

Men de har ikke klart å ta fra deg omsorgen?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

jo jeg mistet ham,de tok ham for 6 mnd.men fikk ham tilbake.men det at jeg har dem enda er ikke fordi de ikke har prövd flere ganger.en hver foreldre vet at hver dag,uke,måned eller år uten barnet,å å vite om du noen gang får barnet tilbake er for lenge...

Hvordan klarte du å få ham tilbake?

Bare trusselen om å miste barna er et mareritt for foreldre.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

etter at gutten hadde et uhell i skolen å de brakte ham til legevakt med hjernerystelse,der han måtte vente til fostermor klarte komme fra jobb å bli med til sykehuset når jeg bodde 50 meter unna skolen slik at han ikke fikk hjelp med engang,var det nok det var uansett meg de måtte tilkalle 3 timer senere å be meg dra på sykehuset da han var utröstelig,jeg ble vel vrang.jeg vet selv egentlig ikke hvorfor de leverte ham tilbake.om det var at jeg truet med å lekke historien om at han måtte vente på hjelp.eller at jegtrakk alt jeg hadde skrevet under på å laget bråk.aner ikke.men de leverte ham tilbake å like etter gikk de til sak for å ta ham til han var 18 år. må innrömme at jeg ikke helt forsto det som skjedde da.levere ham tilbake å så gå til sak?litt bakvendt..jeg må innrömme at jeg ikke har iq til å forstå tankegangen.gutten ble jo redd da han först fikk komme hjem så fortalt at det kun var en liten stund,de måtte jo forberede ham....