Dom i sak mot Norge ventet ved Strasbourg-domstolen

On Nettstedet til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, annonserer i filen for Forthcoming Jugments and decisions 28-30.11.17 (kommende dommer og kjennelser ) at følgende sak skal komme den 30 november 2017:

*****

Strand Lobben and Others v. Norway (no. 37283/13)

The case concerns the removal of a mother’s parental authority and the adoption of her eldest son.

The applicants are T. Strand Lobben, born in 1986, her children X and Y, and her parents, S. Graff Lobben and L. Lobben. They are Norwegian.

T. Strand Lobben’s first son was born in September 2008. Having experienced difficulties when she was pregnant, she had turned to the child welfare authorities for guidance and accepted to stay at a family centre for evaluation during the first months after the child was born. However, a month after the birth she decided to leave the centre. The authorities decided to take the baby into immediate compulsory care and place him in a foster home on an emergency basis as the centre’s staff had concerns about whether the baby had been receiving enough food to survive. The baby remained in foster care for the next three years until the social welfare authorities authorised the foster parents to adopt him in December 2011.

As concerned the foster care, the domestic authorities decided that it would not be in the baby’s best interests to discontinue public care given his special care needs and the fundamental limitations in the mother’s parenting skills.

As concerned the subsequent decision to remove the mother’s parental authority and to authorise the adoption, the case was first decided in 2011 by the County Social Welfare board, comprised of a jurist, a psychologist and a layperson who heard 21 witnesses over three days. The mother was present and represented by counsel. The Board concluded that adoption would be in the baby’s best interest.

The mother appealed this decision before the courts in 2012. She was again present and represented during three days of witnesses being heard by a professional judge, psychologist and lay person. However, while the courts found that her situation had improved in some areas – she had married and had another child in 2011 – she had not shown improvement in empathising with or understanding her son who was psychologically vulnerable and, as found in a psychiatric report, was in need of a lot of quiet, security and support. The courts notably took account of the contact sessions over three years during which the child had not bonded psychologically with his biological mother and had even been “inconsolable” afterwards, and the security that his fosters parents, whom he regarded as his parents, could provide in the years ahead.

Relying on Article 8 (right to respect for private and family life), the applicants complain about the domestic authorities’ decision to let the foster parents adopt X. They allege in particular that severing family ties should only be ordered in exceptional circumstances, such as a particularly unfit family, and that it was not enough to show that a child would have a more beneficial environment if brought up elsewhere.

*****

Den norske stats argumenter om tilknytning og sårbarhet er blant psykobabbel-formuleringene som er mest i bruk for tiden. At gutten skulle være "utrøstelig" etter møte med sin mor og at dette "tolkes" som et tegn på at han ikke har knyttet seg til moren, er i det hele tatt ikke forståelig – utrøstelig om hva? Det forvirrende kan skyldes en utilstrekkelig formulering fra Domstolen, men kan minst like godt være den type nonsens barnevernet praktiserer.

  

  

Tidligere innlegg om saken Lobben har:

Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
mars 2016

  

    

Staten vant. Det var bare å vente, faktisk. Men det var en dissens: fire dommere for staten, tre dissenterte.

Den norske dommeren i Strasbourg, Erik Møse, var naturligvis på den vinnende side, i favør av staten – alle formelle prosedyrer hadde vært fulgt, alt er korrekt! For et avslørende eksempel på norsk justis: all vekt på form og ingen på humant innhold. Heller ingen forståelse av de virkelige, vitenskapelig solide fakta om familiefølelse og viktigheten av dette, bare denne latterlige tro på våre avsporede "barnefaglige eksperter" og vårt "utmerkede" rettssystem.

Og tre andre dommere i Strasbourg kjøpte dette sludderet: Nussberger (Tyskland), Potocki (Frankrike), Kucsko-Stadlmayer (Østerrike).

*

En mulig god ting når det gjelder oppfatningene uttrykt av den vinnende majoriteten her: Utlendinger som ser noen ille barnevernssaker i Norge, f.eks slike som rammer deres egne borgere bosatt i Norge, har det med å tro at Norge ikke virkelig kan mene at dets barnevern skal handle på denne måten, og at de bare trenger å forklare norske myndigheter og så vil norske myndigheter rette på det. De er meget overrasket over at Norges svar er å holde foredrag for dem om "det norske systemet". På sett og vis er forventningene til disse delegasjonene og andre fra utlandet like uvitende og naïve som det Norge alltid viser overraskelse over at utlendingene "ikke forstår", at norske myndigheter "ikke når frem" med den offisielle informasjonen om "hvor bra og langt fremme norsk barnevern er".
    Alle disse utlendingene skulle lese denne Strasbourg-dommen. Kanskje vil det gi dem begynnelsen på en forståelse av hvor dårlig det er fatt for norske barn og hele deres familier, under den overflaten som på mange måter er så behagelig ved livet i Norge.

*

Dissensen fra tre dommere bør leses grundig. De er Grozev (Bulgaria), O'Leary (Irland), og Hüseynov (Azerbaijan). I det minste der får man noen tanker om at innholdet av menneskerettigheter er viktig.


Case of Strand Lobben and others v. Norway
Hudoc, 30 November 2017

*

En første reaksjon i norsk presse (mere fornuftig enn det kunne ventes fra Dagbladet):

Norsk dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD):
Tvangsadopsjon fratok familien all kontakt med gutten. Nå er Norge frikjent i EMD
Mor og besteforeldre tapte barnevernssak i Strasbourg.
Dagbladet, 30 November 2017

  

  

Bra kommentar til dommen:

Barnevernssak i Strasbourg: Norsk dommer avgjorde til fordel for Norge
247Avisen, 5 desember 2017

  
" Norge ble frifunnet med stemmetallene 4 mot 3. Den norske dommeren i Strasbourg, Erik Møse, ble tungen på vektskålen.
    Han stemte for Norge og det statsapparatet han i alle år har jobbet for, først som jurist i Justisdepartementets lovavdeling, deretter som advokat hos Regjeringsadvokaten, og deretter som lagdommer."

Møse er også høyesterettsdommer, og har permisjon derfra mens han er dommer i Strasbourg. Høyesterett blir nok behagelig å komme tilbake til etter å ha stemt for frifinnelse av Norge. Han er jo ekspert på menneskerettigheter, blant annet i Rwanda.

"De tre dommerne som vill dømme Norge for menneskerettighetsbrudd rettet ifølge Dagbladet kraftig kritikk mot norske myndigheter for måten saken er blitt håndtert på.
    De tre dommerne mener saken i altfor stor grad har handlet om hvorvidt riktige prosedyrer ble fulgt. Ifølge dem tilslører dette hvilke «vidtrekkende inngrep i familie- og privatlivet» det er snakk om. Dommerne trekker blant annet fram at det ikke er funnet tegn til svikt i omsorgen for kvinnens andre barn, skriver NTB. Moren er fortvilet over at de andre barna ikke får vokse opp med broren sin."

  

  

Ikke inhabilitet

Jeg har fått vite at det nå er innlegg på facebook hvor det kritiseres at den norske dommeren har deltatt i en sak mot Norge. Kritikerne mener at han var inhabil, og at det var formelt galt at han deltok.

Men nei, det er tvert imot en regel ved Strasbourg-domstolen at dommeren for et land skal sitte i saker mot vedkommende land.

En ting Strasbourg-rettssaker gjør, og som blir redegjort for i dommene, er å gjennomgå og oppsummere den nasjonale lovgivningen som er relevant for saken. I Lobben-saken står det i punktene 65-72 i Strasbourg-dommen.
    Jeg må medgi at jeg ikke har sjekket opp dette om EMDs historie, men jeg tror det er slik:
    I den delen av saksbehandlingen som gjengir nasjonal lovgivning tror jeg den nasjonale dommeren har en viktig del av arbeidet. Det er forståelig både på grunn av språk-forskjeller, og fordi den nasjonale dommeren er langt bedre kjent med den nasjonale lovgivning og praksis enn andre lands dommere kan makte å være. Det kan nok være en viktig del av grunnen til at den nasjonale dommeren skal vært blant dommerne som behandler en sak.
    Det er vel også slik at man har tenkt seg at dommerne er så upartiske så upartiske, når de først er valgt til å være med i selveste Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, uansett hvilket land de kommer fra. Det er imidlertid knapt slik i praksis. Jeg husker å ha vært borti noe om en studie som har vært foretatt over Strasbourg-dommeres stemming. Der viste det seg at en dommer sjelden stemte for å domfelle sitt eget land unntagen når vedkommende var med i et solid flertall.

Hvem som er dommere ved EMD, og hvilke land de kommer fra, kan man se her:
The Court

Et par eksempler på at den nasjonale dommeren er med blant dommerne i saker mot vedkommende land, kan man se her:

CASE OF ÇÖLGEÇEN AND OTHERS v. TURKEY
Dommere:
Julia Laffranque, President,
Işıl Karakaş,
Paul Lemmens,
Valeriu Griţco,
Ksenija Turković,
Stéphanie Mourou-Vikström,
Georges Ravarani

Den tyrkiske dommeren er Işıl Karakaş. Tyrkia ble funnet skyldig; den tyrkiske og den belgiske dommeren dissenterte.

*

CASE OF LÓPEZ ELORZA v. SPAIN
Dommere:
Helena Jäderblom, President,
Branko Lubarda,
Luis López Guerra,
Helen Keller,
Pere Pastor Vilanova,
Alena Poláčková,
Georgios A. Serghides

Den spanske dommeren er Luis López Guerra. Spania ble enstemmig funnet ikke skyldig, men det ble også anbefalt å ikke iverksette en utlevering til USA før dommen ble endelig.


  
  

    

Lobben-saken skal opp for Storkammeret ved Menneskerettighetsdomstolen


Norsk barnevernssak skal opp til ny behandling i Strasbourg
Nettavisen (NTB), 10 april 2018

Norsk barnevernsak fikk anke til EMDs storkammer
I høst ble Norge frifunnet i EMD, men nå er en anke over dommen sluppet inn til EMDs egen ankeinstans – storkammeret. Dermed blir det full ny behandling.
Rett24, 11 april 2018

Sannsynligvis er én grunn til at saken blir tatt opp, at dommen i første-instans ble avsagt med 4 – 3, altså et betydelig mindretall mot den norske stat: Azerbaijan, Bulgaria og Irland.


Dette er åpenbart Lobben-saken. Norske journalister og redaktører fortsetter å undertrykke navnene på ofrene. De skulle ha ris! – Å nei, jeg glemte at å rise barn er strengt forbudt i Norge, og disse lydige stats-forsvarerne er i virkeligheten uansvarlige barn.
    Det er ikke til NOE barns beste at det holdes skjult at den norske stat har forfulgt, trakassert og ofte regelrett torturert barnets foreldre, mens foreldrene fortsetter å kjempe for at de skal gjenforenes!
    Moren i denne saken heter Trude Lobben, og hun har ingen ting å skamme seg over, tvert imot!

*

Her er en flott video lenket til av agrippa i en annen tråd, med intervju da det var klart at saken kommer opp for Grand Chamber:

"Intervju med Trude Lobben og menneskerettsjurist Marius Reikerås rett etter at de mottok den gledelige meldingen fra Strasbourg."

Reikerås sier i intervjuet at det er bare omtrent en 3% sjanse til å få en sak akseptert av EMD i det hele tatt. Å få den opp for Storkammeret etter dom i første instans hender bare i omtrent 1% av disse sakene igjen (normalt er det en stat som har tapt saken i første instans som forsøker å anke til Storkammeret), og så vidt han vet, er det i det hele tatt ingen unntatt Trude Lobben som, etter å ha tapt i første runde, har lykkes i å få sin anke igjennom til ny prosedering i Storkammeret.
  
  

    

Tvangsadopsjons-saken Strand Lobben og Andre mot Norway skal behandles av Storkammeret ved Menneskerettighetsdomstolen
den 17 oktober 2018

Cases pending before the Grand Chamber
European Court of Human Rights