247Avisen lever i alle fall opp til sitt eget motto "Taler der andre tier".
Dersom det virkelig stemmer at mor og barn er ettersøkt gjennom Schengen-systemet, uten at det foreligger noen begjæring eller vedtak om omsorgsovertakelse, er det meget skremmende.
Men ikke overraskende.
Med forbehold om at jeg ikke kjenner detaljene i ettersøkningen; norske myndigheter har tradisjon for å bløffe i barnevernssaker, og utenlandske myndigheter tror antakelig ofte at en slik etterlysning har et solid fundament.
Her er en sak hvor Norge fikk danske myndigheter til å pågripe et par i Danmark, uten at det forelå hjemmel. Det er fra den tiden da det fremdeles var lovlig for foreldre å hente barn hjem fra akuttvedtak/beredskapshjem.
Uten at norsk politi eller barnevern brydde seg det døyt om det:
Foreldre pågrepet for barnebortføring slippes frihttps://www.ba.no/nyheter/politi/foreld ... 5-8-196522Saken med disse foreldrene som flyktet gjennom Danmark viser at norsk politi gjerne effektuerer henvendelser fra barnevernet, og gjerne involverer kolleger i andre land, uten at det foreligger noe juridisk grunnlag. Dansk politi har muligens vært i god tro. At politiet selv skulle vært straffet for å bryte loven er det ingen som snakker om. Politiet skal tjene lov og rett, og ikke være et verktøy i styresmaktenes hender.
Saken viser at norske politikere er prinsippløse, feige og mangler statsmannskap. De forstår ikke at land bygges med lov. De lar politiet bryte loven så lenge barnevernet får tilbake barna, - uten at det foreligger noen dom eller vedtak om omsorgsovertakelse.
Nå kan det godt være at norsk politi ikke er involvert i etterlysningen av Silje Garmo. Jeg kjenner ikke enkelthetene, fordi norske medier typisk nok bare unntaksvis dekker saken.
Det er likevel et ordtak som sier at dersom du er paranoid, betyr ikke det at du ikke blir forfulgt.
Garmo frykter at barnet vil bli tatt fra henne dersom hun reiser tilbake til Norge.
Slik norske myndigheter agerer i barnevernssaker er frykt også et adekvat overlevelsesparameter for alle oss som - gjerne uten å ha brutt en eneste lov - har søkt tilflukt med våre barn i utlandet.
Polen er sikkert trygt, ettersom polske myndigheter er meget klar over måten norsk barnevern vurderer og agerer. Selv har vi enn så lenge valgt å bo utenfor både Schengen og Haag.