En sakkyndig, som ifoelge et nettsoek ogsaa har jobbet som kommunepsykolog og fylkesnemndsdommer, skriver paa NRK Ytring:
Mishandlede babyers skjebnehttps://www.nrk.no/ytring/mishandlede-b ... 1.13856336Helt greit endel av det hun skriver, selv om noe av det dreier seg om spekulasjoner. Se for eksempel;
"Barna kan få kraftige reaksjoner rundt senere samvær med foreldrene. Jeg har møtt barn som gleder seg fordi de får gaver og gjør koselige ting med foreldrene, men som blir urolige, mister konsentrasjon og nattesøvn før samværene.
Etter samværene kan de bæsje på seg. For barna som ikke vet hva foreldrene har utsatt dem for, blir slike reaksjoner på traumer som bare kroppen husker, umulige å forstå."Naa mener jeg i likhet med denne psykologen at det boer vaere klare restriksjoner paa barns samvaer med foreldre som har utoevd alvorlig vold mot dem. Likevel er tolkningen av barnas reaksjoner i realiteten helt i det blaa. Barna kan like gjerne ha slike reaksjoner - ufrivillig avfoering m.m. - pga savn av foreldre og usikkerhet med tanke paa naar de faar se foreldrene igjen. Et slikt savn kan de ha selv om foreldrene har skadet dem.
Det boer vaere helt klart at det er hoeyst usikre antakelser psykologen gjoer her.
Lignende "barnevernfaglige" spekulasjoner brukes ikke sjelden som argument for aa fjerne barn fra helt fungerende foreldre. Sakkyndige som denne artikkelforfatteren hoerer da gjerne paa utsagn fra fosterforeldre eller beredskapsforeldre, som ogsaa har oekonomiske fordeler av omsorgsovertakelse. Alle utsagn og reaksjoner fra barna tolkes i foreldrenes disfavoer, og foreldrene er i virkeligheten forsvarsloese overfor "spesialkompetansen". Det gjoer selvsagt at familienes rettssikkerhet er svaert daarlig.
Derfor er slike spekulasjoner farlige.
Foroevrig trenger man ikke vaere psykolog for aa resonnere seg frem til at foreldre som har slaatt barna helseloese ikke boer ha saerlig samvaer med dem. Psykologen forsoeker her aa finne opp hjulet paa nytt, og gi det en faglig innpakning.
Jeg ser uansett paa denne artikkelen som en avsporing. Man forsoeker aa henspeile folks oppmerksomhet paa de reelle voldstilfellene. De utgjoer en uhyre liten del av barnevernssakene, og en uhyre liten del av omsorgsovertakelsene.
Derfor blir denne artikkelen bare litt reklame for barnevern og sakkyndige. Saa langt jeg vet viser statistikken at barnevernet er langt mer skadelig og doedelig for barna enn foreldre er.
Denne psykologen er ifoelge tilgjengelige opplysninger tungt inne i dette oedeleggende systemet.