OSLO TINGRETTDOMAvsagt: 23.04.2018
Saksnr: 18-010075MED-OTIR/01
Rettens leder: Tingrettsdommer Nini Ring
Meddommere: Kristofer Heramb og Bentz Vibeke Jarness
Den offentlige påtalemyndighet ved politiadvokat Hilde Hermanrud Strand
mot**** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin) ved advokat Toini Caroline Saxegaard Lødemel
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.
DOM
**** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin) er født 05.11.1961 og bor i Oslo.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
I For perioden til og med 10. august 2000:
Straffeloven (1902) § 211 bokstav d
for å ha besittet bilder, film, videoprogram eller lignende, hvor noen som er eller blir fremstilt å være under 16 år, blir vist på en utuktig eller pornografisk måte.
og for perioden fra og med 11. august 2000 til og med 19. mai 2005:
Straffeloven (1902) § 204 første ledd bosktav d
for å ha besittet eller overlatt til en annen kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn eller noen som fremstilles som barn.
og for perioden fra og med 20. mai 2005 til og med 30. september 2015:
Straffeloven (1902) § 204 a første ledd bokstav a
for å ha anskaffet, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.
og for perioden fra og med 1. oktober 2015:
Straffeloven (2005) § 311 første ledd
for å ha anskaffet, besittet eller gjort tilgjengelig fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn under 18 år.
Grunnlag:
I perioden 1997 til torsdag 12. januar 2017 i Betzy Kjelsbergs vei 15B i Oslo og andre steder oppbevarte han og gjorde seg jevnlig kjent med blader, bilder og videoer som viser seksuelle overgrep mot barn eller som seksualiserer barn. Herunder har han:
- Torsdag 12. januar 2017 vært i besittelse av 205 536 datafiler med slikt innhold
(53 013 unike filer), hvorav 193 491 bilder og 12 045 videoer med en samlet spilletid på 4064 timer, samt 8 trykte blader og 94 ark med bilder.
- I perioden 26. januar 2015 til 2. januar 2017 lastet ned ulovlig materiale fra fildelingstjenester på Internett 29 707 ganger, og delt de nedlastede filene med andre brukere.
Fremstillingene viser blant annet grove seksuelle overgrep utført av voksne mot barn, seksuell omgang mellom barn og barn som utfører seksuelle handlinger på seg selv.
II Våpenloven § 33, jf. § 8 første ledd
for å ha eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort).
- 2 - 18-010075MED-OTIR/01
Grunnlag:
Fredag 13. januar 2017 i Betzy Kjelsbergs vei 15B i Oslo oppbevarte han en Alkar pistol uten tillatelse fra politimesteren.
Hovedforhandling ble holdt 11. og 12. april 2018. Tiltalte møtte og erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen.
Retten mottok forklaring fra *2 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i et år og 10 måneder med fradrag av 31-trettien- dager for utholdt varetekt. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.
Forsvarer la ned påstand om at **tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte. Rettens vurdering
Skyldspørsmålet
Post I
Når det gjelder skyldspørsmålet legger retten til grunn som hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. Tiltalte har siden 1997 til januar 2017 planmessig jevnlig gjort seg kjent med blader, bilder og filmer som viser seksuelle overgrep mot barn eller som seksualiserer barn. Han har også over en to års periode lastet ned ulovlig materiale fra fildelingstjeneste på internett 29 707 ganger, og slik delt de nedlastede filene med andre brukere.
Tiltaltes handlinger ble stanset den 12. januar 2017 da politiet beslagla hans datamaskiner. Under ransakingen hos tiltalte var hans datamaskin (en stasjonær PC) påslått. Undersøkelser på denne viste at datamaskinen lastet ned (WinMX) og delte ulovlig barnepornografisk innhold basert på filnavn. Tiltaltes aktivitet var således pågående ved pågripelsen.
Tiltalte har i retten erkjent straffeskyld og han har forklart at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og bekrefter også antall forhold som fremkommer der.
Tiltalte forklarte i retten at han hadde en oppvekst som var preget av skam over egen seksualitet, og det er tenning på barn da han selv var barn han husker. Han har hatt tenning på unge gutter i pubertetsalder med kjønnshår, og det er dette han har søkt å finne på nettet. Hans mønster har vært å bruke den siste timen før innsovning til å se gjennom bilder og filmer, og har ved dette oppnådd en ro i kroppen. Han onanerte av og til også til bildene.
Retten kommer nærmere tilbake til tiltaltes forklaring under straffutmålingen.
- 3 - 18-010075MED-OTIR/01
Tiltaltes skylderkjennelse underbygges av fremlagte dokumentasjon samt vitneforklaringen fra politibetjent Christoffer Fjeldstad.
Det ble beslaglagt minst 53 013 unike mediefiler som dokumenterer overgrep mot barn eller som fremstiller barn på en seksualisert måte. Beslaget mediefiler var totalt 205 776, men tiltalen reflekterer 205 536, og retten forholder seg til sistnevnte antall. Mediefilene inneholder 193 491 bilder og 12 045 videoer. I beslaget finnes også 94 ark med bilder. Retten har fått dokumentert og avspilt barnepornografisk materiale fra beslaget med til dels svært grovt innhold. Alderen på barna fremstår å være fra barnehage- til ungdomsskolealder, men også yngre barn.
Videofilene har en lengde på 4064 timer. Det ble ved gjennomgangen ikke funnet egenprodusert materiale. Tiltalte har ikke deltatt i noen form for chat, ei heller aktivt delt materiale. Materiale fremstår som både av eldre og nyere dato. I følge tidsstempel er perioden 20. mars 1997 til 11. januar 2017. Det presiseres at tidsstempel er informasjon som enkelt kan manipuleres, men tiltalte har i retten erkjent nevnte periode.
Tiltalte har anvendt fildelingsprogrammet Emule og WinMx. I perioden 26. januar 2015 til 2. januar 2017 er det via Emule delt overgrepsmateriale 29 707 ganger. Det følger av forklaringen fra Fjeldstad at en av grunnreglene i nettverket er at filer som lastes ned gjøres tilgjengelig for andre brukere av nettverket. Denne funksjonen kan ikke velges bort av brukeren. Etter at nedlastningen er fullført, kan brukeren velge å ikke dele filen med andre på nettverket ved å flytte denne til et annet sted på sin datamaskin.
Tiltalte har vært klar over hva han har gjort, og også at materiale han lastet ned ble delt med andre. Han har handlet forsettlig. De objektive og subjektive straffbarhetsbetingelser er tilstede. Bortsett fra 8 blader som aktor mener ikke rammes av de aktuelle straffebud dømmes tiltalte i samsvar med tiltalebeslutningen for overtredelse av straffeloven (1902) § 211 bokstav d, straffeloven (1902) § 204 a første ledd bokstav a og straffeloven (2005) § 211.
Post II
Tiltalte har erkjent og å ha eiet eller innehatt et skytevåpen uten tillatelse fra politiet. Han har erkjent straffeskyld for forholdet. Han har handlet forsettlig. De objektive og subjektive straffbarhetsbetingelser er etter dette tilstede og han blir å dømme i samsvar med tiltalen for overtredelse av våpenloven § 33 jf. § 8 første ledd.
Straffutmåling
Ved den konkrete utmålingen av straffen må beviskravet som er knyttet til detaljer rundt domfeltes handlemåte være det samme som for det beviskravet som gjelder skyldspørsmålet,
- 4 - 18-010075MED-OTIR/01
jf. Rt-1998-1945. Det helt sentrale og dominerende for fastsettelsen av straff for tiltalte er forholdet i post I. For forholdet i post II kommer straffeloven § 79 til anvendelse.
Befatning med barnepornografi ble tidligere straffet etter den generelle pornografibestemmelsen i straffeloven 1902 § 211, som fra 11. august 2000 ble erstattet med § 204. Straffeloven 1902 § 204a første ledd bokstav a retter seg mot den som «produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til annen eller mot vederlag planmessig gjør seg kjent med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn». Ved endringslov 4. juli 2003 nr. 78 ble den øvre strafferamme for overtredelse av § 204 utvidet fra to til tre års fengsel, og ved lov 20. mai 2005 nr. 29 ble det vedtatt et eget straffebud om barnepornografi. Strafferammen ble ikke hevet. Tiltalen i vår sak spenner over en tidsperiode fra 1997 til 2017 slik at nevnte straffebestemmelser alle får anvendelse. I forhold til fastsettelse av straff har Høyesterett fremhevet at barnepornografi er et alvorlig samfunnsproblem, og skadevirkningene er oppsummert i Rt-2002-1187 på s. 1190-91:
Pornografiske bilder av barn vil i praksis være et produkt av overgrep mot barna, ikke sjelden gjentatte overgrep over tid. Befatning med barnepornografi innebærer en utnyttelse av dette. Slik befatning som direkte eller indirekte leder eller indirekte leder til produksjon av nye bilder mv. er det derfor grunn til å slå hardt ned på i tråd med det allmenne synspunktet om behovet for styrket vern av barn som er fremhevet av lovgiver. Når det gjelder ren besittelse av barnepornografiske bilder, viser jeg til at begrunnelsen for å innføre forbudet mot besittelse nettopp var at det ville kunne føre til at flere barn kunne bli forskånet for det misbruket som finner sted som følge av produksjon, jf. ot.prp. nr. 20 (1991-1992) s. 59 og Innst.O nr. 54 (1991- 92) s. 10. Etter mitt syn må det legges til grunn at det er en viss sammenheng også ved etterspørsel av materiale som det ikke betales for, selv om sammenhengen er klarere ved betaling.
Det er videre understreket i senere rettspraksis at denne type kriminalitet må bekjempes ved at domstolene gjennomfører en streng linje ved fastsettelse av straff for overtredelser av straffebestemmelser som retter seg mot befatning med og herunder spredning av slikt materiale som rammer barn. Straffenivået for å anskaffe og besitte overgrepsmateriale har blitt betydelig skjerpet de siste årene. I Rt-2007-422 avsnitt 12 oppsummeres de relevante momentene ved fastleggelse av straffenivået:
Når det gjelder straffenivået ved besittelse av barnepornografi vil dette bero på flere momenter der særlig mengden av stoff, grovheten i skildringene, barnas alder, varigheten av besittelsen og eventuell videreformidling av stoffet til andre vil ha betydning.
Nevnte føringer for straffutmålingen ble fulgt opp i dommen i Rt-2013-950 avsnitt 19 og 20. I denne dommen ble det også vist til lovgivers signaler om skjerping av straffen for befatning med barnepornografi jf. avsnitt 32 med videre henvisninger. Disse utgangspunktene ved utmåling av straff for denne typen handlinger er også fremhevet i HR-2016-2357-avsnitt 21 til 25.
- 5 - 18-010075MED-OTIR/01
Straffen skal etter dette fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i saken, med utgangspunkt i det som gjennom rettspraksis kan utledes som straffenivået for tiltaltes handlinger.
Det er vanskelig å finne rettspraksis som er direkte anvendelig for vår sak. Retten vil trekke frem LE-2016-209378 hvor domfelte ble dømt til fengsel i 1 år og 10 måneder for 196 000 unike bilder og 956 unike filmer og 5 387 tekster som skildrer overgrep mot barn. Domfelte var tidligere straffet for å inneha barnepornografisk materiale. Retten inntar følgende fra avgjørelsen:
Under ankeforhandlingen har politioverbetjent Di Notte redegjort for det beslaglagte materialet. Totalt sett dreier det seg om 367 176 bilder, hvorav ca. 196 000 er unike bilder, 1 516 filmer med samlet spilletid på ca. 132 timer, hvorav 956 filmer er unike, og 5 387 tekster/noveller som skildrer overgrep mot barn eller gir en seksualisert fremstilling av barn. Materialet er lagret på 42 lagringsmedier. Noe av materialet er ikke unikt fordi det er tatt «bacup» og lagret på flere av lagringsmediene.
Det beslaglagte materialet inneholder hovedsakelig barnepornografisk materiale av jenter mellom 10 og 15 år, men også yngre barn. Di Notte har forklart at beslaget i det vesentligste inneholder «poseringsbilder». Herunder er mange av «poseringsbildene» serier med det samme barnet. Det er imidlertid også materiale som viser seksuell omgang mellom voksne og barn. Lagmannsretten har herunder fått dokumentert og avspilt barnepornografisk materiale fra beslaget med et svært grovt innhold, herunder handlinger som fremstår som voldtekt av små barn ned til spedbarnsalder.
Lagmannsretten tok utgangspunkt i at domfeltes handlinger tilsa at det burde reageres med en fengselsstraff på noe i overkant av 2 år. I denne saken var materialet ikke delt gjennom et fildelingsprogram. Retten vil også vise til LG 2015- 71437 der domfelte ble dømt til fengsel i 1 år og 8 måneder for oppbevaring av minst 600 000 unike bilder og minst 9 000 unike filmer med overgrepsmateriale. Retten ser også hen til LG 2014- 1988688 hvor en 60 år gammel mann hadde lastet ned fra internett totalt 53 098 unike bilder og 2749 unike filmer av grove seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn. Forholdet hadde pågått i 4 år. Han hadde også aktivt spredt materiale samt var tidligere dømt for seksuelle overgrep mot barn. Straffen ble fastsatt til 1 år og 6 måneder.
Forsvarer har fremhevet med styrke at det følger av rettspraksis at man må legge til grunn antall unike bilder og film. At bildene er unike betyr at de er trukket fra gjentakelser i lagringen. Det at tallet på unike fotografi er ett av flere av relevante straffutmålingsmomenter fremgår bl.a. Rt -2013-950 avsnitt 23. Retten legger til grunn at i vår sak står en overfor
53 013 unike filer. Det er 193 000 bilder og omfanget av bilder utgjør ca 94% slik at en står overfor ca 3000 unike filmer med en spilletid på rundt 1000 timer. Det er på det rene at omfanget av det barnepornografiske materiale skal ha betydning ved den konkrete straffutmålingen. Retten mener imidlertid at det i denne saken er tale om bilder og videoer i et voldsomt omfang slik at en konkret vurdering av straffverdigheten i saken blir det sentrale. Det følger også av rettspraksis at det må foretas en konkret vurdering, og det følger av Høyesteretts premisser i HR-2016-2357-A at det under visse forutsetninger skal reageres
- 6 - 18-010075MED-OTIR/01
strengt uavhengig av omfanget av det barnepornografiske materiale. Retten trekker også frem dom fra Gulating lagmannsrett; LG-2017- 143149. I nevnte sak ble en 34 år gammel mann dømt til 1 år og 6 måneders fengsel for å ha 1 444 bilder på sin PC som viste grove seksuelle overgrep mot barn og bilder som seksualiserte barn. Det er her tale om relativt beskjeden menge i forhold til vår sak, men det ble i saken trukket frem brutaliteten i bildene.
I retten har det vært mye fokus på fra forsvarersiden at tiltaltes hovedfokus har vært unge gutter med kjønnshår, og at dette reflekteres i materialet. Dette har også tiltalte selv forklart. Som ledd i barnevernssaken var den sakkyndige Line Merete Tangen Aanerød i kontakt med politibetjent Møskeland. Han møtte ikke selv i hovedforhandlingen retten, men Aanerød forklarte at Møskeland har formidlet at hovedmateriale gjelder gutter i 12-15 års alder. Dette ble også bekreftet av Fjeldstad i retten, som også forklarte at han la til grunn at samtlige barn var under 15 år. Retten fikk dokumentert et utvalg som representerte et spenn fra det groveste til det mildeste overgrep. Hovedinntrykket som gjør seg gjeldende av det retten fikk seg forelagt var at det gjelder alvorlige overgrep og tvangsmessig seksualisering av barn. Det er tale om svært grove former for krenkelser og ydmykelser av barn helt ned mot spedbarnsalder. Beslaget inneholder bl.a. følgende fremstillinger av overgrep mot barn:
-Det er gutter som onanerer og poserer.
-Fastbundet/seksualisert vold mot barn - SM
-Unge gutter som blir penetrert analt av voksne menn
-Unge gutter som utfører oralsex på hverandre og voksne menn
-Spedbarn som får oralsex av voksne menn og barn i småbarnsalder som utfører oralsex på voksne menn
Barna er identifiserbare i det deres ansikter vises tydelig, mens de voksne ikke er gjenkjennbare. Bildene kvalitet er gjennomgående høy.
Tiltalte har selv i retten forklart at han selv tar sterkt avstand fra de bildene som gjelder små barn. Dette blir for retten underordnet all den tid tiltalte har hatt bildene og filmene i sin besittelse. Tiltalte har ikke på noe tidspunkt tatt grep for å slette bilder eller filmer, men tvert imot tatt back up slik at omfanget filer ulovlig materiale er på ca 205 000. Tiltalte har også aktivt brukt følgende søkeord med Emule og google: youth, kids, preteen, puberty, 14 y, boy stripped naked, young nude boy with hair,boy film scene, nude scenes boy, 14andUnder. Han har ved dette forstått at han også anskaffet bilder/filmer av mindre barn uten at retten finner at barnas alder i seg selv er avgjørende i denne saken all den tid overgrepene fremstår som alvorlige.
Retten finner det straffskjerpende at tiltalte har lastet ned ulovlig fildelingsmateriale fra fildelingstjeneste på internett 29 707 ganger og på denne måten delt de nedlastede filene med andre brukere. Selv om dette er en konsekvens av fildelingsprogram han har benyttet har dette
- 7 - 18-010075MED-OTIR/01
hatt som konsekvens spredning av grov barnepornografi. Det har etter rettens syn minimal betydning at det til dels er det samme materiale som er delt flere ganger. Poenget er, etter rettens syn, antall brukere som nås, og de gjentatte krenkelser barna utsettes for ved ytterligere eksponering gjennom at innholdet spres. Fjeldstad har i retten forklart at det de senere år har vært en økning av IP adresser som laster ned overgrepsmateriale. I 2014 ble ca 200-250 unike IP adresser registrert som lastet ned overgrepsmaterialet, og i 2018 er tallet noe over 800.
Mengden av det lagrede og beslaglagte materiale og besittelsens varighet er etter rettens syn uttrykk for handlingens grovhet. Retten er av den oppfatning at man i en slik type sak ikke bør finregne antall forhold, men man er i dette tilfellet over i en slik mengde som er så betydelig at det klart viser tiltaltes aktive og planmessige handlinger over lang tid, nærmere bestemt 20 år. Retten mener at et utgangspunkt for straff basert på beslagets innhold og varighet er opp mot 1 år og 10 måneder på bakgrunn av den rettspraksis retten tidligere har redegjort for, bl.a. LE-2016-209378
På tidspunktet tiltalte ble tatt med en stor mengde nedlastet overgrepsmateriale arbeidet han som barnepsykiater. Tiltalte har i mange år arbeidet som sakkyndig og fagkyndig i barnevern og barnefordelingssaker. Han har vært en profilert fagperson med bl.a. en rolle i Barnesakkyndig kommisjon. Retten finner det i dette tilfellet særlig straffskjerpende at tiltalte har hatt et arbeid som berører barn, og hvor både fagmiljø, systemer og andre tiltalte møter har hatt en ekstra tillit til hans kompetanse.
Tiltalte har riktignok tatt avstand fra det mest alvorlige materiale som han hevder han ikke lastet ned bevisst. Retten opplever likevel at tiltalte til en viss grad bagatelliserer sin egen opptreden. Han har forklart sin erotiske interesse for unge gutter og knyttet dette til sin homofile legning. Tiltalte virker angrende, men det virker som om refleksjonen først er kommet etter at han ble tatt. Han har i retten forklart at han har tenkt at han ikke skader barn siden han ikke deltar i produksjon, ei heller deler aktivt med andre og at bildene finnes likevel. Han ser annerledes på dette i dag etter opprulling av saken. Retten finner det svært betenkelig at en med hans særlige kompetanse på barn uttrykker at det først nå har gått opp for ham hvilken krenkelse han har utsatt disse barna for. Retten finner det videre alvorlig at en fagperson som skal være barn og unges «beskytter» på denne måte har satt egen tilfredstillelse og behov først.
På bakgrunn av dette mener retten at tiltaltes forhold kvalifiserer for en straff i overkant av 2 år.
Domfelte har erkjent straffeskyld, og samtykket og ønsket at saken skulle gå som tilståelsesdom. Han skal således ha noe fradrag i straffen, jf. straffeloven (2005) § 78 f og HR- 2016-2357-A avsnitt 38. Tilståelsen kom imidlertid etter politiets beslag, og har hatt liten betydning for sakens oppklaring. Forsvarer har gjort gjeldende at det er grunnlag for ytterligere fradrag i straffen som følge av at saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig. Tiltalte ble pågrepet i midten av januar 2017, og iretteføringen av saken fant sted i midten av
- 8 - 18-010075MED-OTIR/01
april 2018. Retten kan ikke se at det i denne saken har vært en liggetid som kvalifiserer til brudd på Grunnloven § 95 eller EMK art 6 nr. 1, men i det det det er viktig med rask etterforskning i denne saken, mener at saksbehandlingstiden får noe betydning for utmålingen av straff, noe retten kommer tilbake til. Tiltalte har vært utsatt for et voldsomt mediepress og sjikanering på facebook mv. Høyesterett har vært tilbakeholden med å tillegge mediepress nevneverdig vekt ved straffutmålingen, jf avgjørelsene inntatt i bl.a. Rt-2003-478. Den siste tid er det skjedd en markant økning i antall medier, særlig internettbaserte. Dette øker eksponeringen og belastningen. Høyesteretts holdning har likevel blitt fulgt opp i senere rettspraksis, jf. bla. LB -2007-125227. Retten finner at de problemene eksponeringen har medført for tiltalte ses hen til i en totalvurdering av endelig straff, men kan kun føre til minimal reduksjon i straffen.
Et viktig spørsmål ved fastsettelsen av straffen er om utgangspunktet på en lengre ubetinget fengselsstraff må vike av hensynet til tiltaltes barn. Forsvarer har fremholdt at man må hensynta barnas beste og i størst mulig grad tilrettelegge for en straff i frihet slik at han kan fortsette å ivareta sine barn. Dette gjelder både ved om samfunnsstraff kan idømmes eller om en del dom kan anvendes.
Høyesterett har i Rt-2005-919 i avsnitt 17 uttalt at det er kun «helt spesielle tilfeller» at samfunnsstraff kan bli aktuelt ved slike grove overtredelser.
Dersom den straffen som vurderes ilagt vil ha konsekvenser for tiltaltes barn må hensynet til barna tas i betraktning ved straffutmålingen. Retten viser til Grunnloven § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3. Etter nevnte bestemmelse må barnas beste være et grunnleggende hensyn domstolene må iaktta ved utmålingen av straff overfor barnas omsorgspersoner, det vil si også rettsavgjørelser som berører barna indirekte.
Det heter om dette i Rt-2011-462 avsnitt 26:
Jeg er enig i at den utstrekning den straff som vurderes ilagt vil ha konsekvenser for domfeltes barn, vil barnets interesser være et relevant hensyn som må tillegges vekt ved straffutmålingen. Dette følger også av barnekonvensjonens artikkel 3 som sier at «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».
Hensynet til barnet kan medføre en mildere eller annen straffereaksjon enn det man ville fastsatt dersom barnets interesse ikke var relevant, se for eksempel Rt.2004-1440, Rt- 2004-1626, og Rt-2005-158 hvor gjerningspersonens omsorgsansvar ble tillagt vekt ved straffutmålingen. Den omstendighet at hensynet til barnet er relevant og skal tillegges vekt, behøver imidlertid ikke medføre at det i den konkrete sak får noen avgjørende betydning for straffastsettelsen.
- 9 - 18-010075MED-OTIR/01
Dersom et barn rammes hardere enn det som er vanlig når en omsorgsperson må sone fengselsstraff kan det begrunne samfunnsstraff, jf. for eksempel Rt-2015-158. Avgjørelsen gjaldt et alvorlig brudd på regnskaps-lignings- og avgiftslovgivningen over betydelig tid som skulle medført lengre ubetinget fengselsstraff. Høyesterett har ved lovbrudd av en viss alvorlighetsgrad likevel gjennomgående vært tilbakeholden med å idømme samfunnsstraff selv om soning går ut over den domfeltes barn. I saken Rt-2011-462 som bl.a. gjaldt ran etter straffeloven § 267 jf. § 268 første ledd ble hensynet til at den domfelte hadde eneomsorgen for to barn ikke ansett tilstrekkelig tungtveiende til at det kunne idømmes samfunnsstraff. Spørsmålet om det skal idømmes samfunnsstraff må derfor bero på en konkret avveining av hvor inngripende det vil være for barnet når en omsorgsperson må sone en fengselsstraff og de preventive hensynene som taler mot en straff i frihet.
Far er alene om omsorgen for to barn på 8 år. Barna ble akuttplassert den 12. januar 2017 hos fars søster da far ble varetektsfengslet. De ble videre akuttplassert 9. februar utenfor familien før far ble løslatt fra varetekt. Etter vedtak fra utvidet fylkesnemnda ble det ikke bestemt omsorgsovertakelse, men at barna skulle fortsette å bo hos far, og de flyttet derfor tilbake til far sommer 2017 og har siden da bodd hos ham.
De ble av den sakkyndige under hovedforhandlingen i utgangspunktet beskrevet som robuste barn som har hatt en god omsorgssituasjon frem til far ble pågrepet. På bakgrunn av det retten har fått presentert under hovedforhandlingen, er retten av den oppfatning at de nå må beskrives som sårbare barn. De har opplevd brudd fra far som har vært deres eneste omsorgsperson, og de har også følt på kroppen den omveltningen far har vært i ved å ha mistet arbeidet sitt, vært i fengsel mv. Foreldre i klassen til barna har også fjernet seg fra far, selv om det synes som om nærmiljø og skole har vært bevisste på å ivareta barna. Det er imidlertid vanskelig å skjerme barna helt for en slik sak som dette, og far har vært utsatt for et betydelige mediepress og også sjikanering på nettet. Far har i retten forklart at dersom han må sone kan bror og søster ivareta hvert sitt barn den tiden han er borte fra dem. Retten er imidlertid usikker på hvor lenge de kan ivareta barna, og det er under enhver omstendighet belastende for barna å bli utsatt for nytt et brudd fra far. Dette forhold har gjort at retten både har vurdert muligheten for samfunnsstraff og også om en vesentlig del av straffen skal gjøres betinget slik at adskillelsen fra far blir minst mulig og at barna blir mildest mulig rammet av fars straffedom.
Retten vil trekke frem følgende uttalelser fra den sakkyndiges rapport som gjelder barna:
Den sakkyndige anser X med evne til å regulere egne følelser og adferd slik at barna i en omsorgssituasjon ikke utsettes for krenkende seksuelle opplevelser ut over det som må regnes som vanlig risiko i et hjem med voksne som har seksualliv. Den sakkyndige viser til at X, til tross for tid og fokus på nedlastinger, ikke syntes å ha misligholdt sine omsorgsoppgaver overfor barna. Det anses ikke særlig sannsynlig at denne praksisen skal endre seg i en videre omsorgssituasjon i det videre.
- 10 - 18-010075MED-OTIR/01
I denne saken vurderer den sakkyndige heller at konsekvensene av fars ulovlige nedlastninsgaktivitet vil påføre barna en belastning ved at han kan få fengselsstraff og at barneverntjenesten har intervenert familien. Far i fengsel kan virke stigmatiserende og skambelagt på barna på ulike måter avhengig av deres utviklingstrinn og psykososiale fungering- Fengslingsforholdene og prosessen frem mot fengsling kan medføre utrygghet og gi symptomer som angst, depresjon, søvnvansker og sorg for barn. Varigheten av disse belastningssymptomene antas å bestemmes av forholdene rundt barna, før, under og etter soning; som omsorgspersonenes ivaretakelse og støtte av barna, åpenhet og forebygging av skam. ( Rettens anonymisering).
Kriminalomsorgen har plikt til å ta særlig hensyn til hva som er til barnas beste i forbindelse med fullbyrdelsen av straffen overfor deres omsorgsperson, jf. forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring.
Retten er av den oppfatning at tiltaltes barn vil utsettes for en byrde i dette tilfellet ved at far må sone en lengre fengselsstraff og at de ved dette på ny vil oppleve brudd med far, og at
også straffens lengde kan gjøre deres omsorgssituasjon noe usikker, og under enhver omstendighet ha som konsekvens at barna ikke får bo sammen. Retten har, til tross for føringer fra barnekonvensjonen og rettspraksis sammenholdt med barnas situasjon, kommet til at alvoret i fars handlinger gjør at hensynet til barna og deres beste i dette tilfellet må vike. Retten er av den oppfatning at hensynet til straffens formål taler mot en reaksjon i frihet og at også en deldom i dette tilfellet vil være i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
I forhold til endelig fastsettelse av straff har retten delt seg i et flertall og mindretall.
Den samlede rett er enige i at tiltaltes handlinger er så alvorlige at allmennpreventive hensyn taler for en fengselsstraff av lengre varighet, jf. utførlig drøftelse ovenfor. Flertallet bestående av fagdommer Nini Ring og meddommer Kristofer Heramb Bentz tar som nevnt utgangspunkt i en straff av fengsel i overkant av to år. Etter å ha sett noe hen til formildende omstendigheter som drøftet ovenfor, mener flertallet at straffen bør fastsettes til et år og ti måneder i samsvar med aktors påstand. Retten mindretall, meddommer Vibeke Jarness, mener at selv om nevnte formildende omstendigheter tas i betraktning bør straffen likevel være over to år.
Aktor har påstått sakskostnader i samsvar med lovens hovedregel. I det tiltalte nå er arbeidsledig og skal sone en lengre fengselsstraff blir sakskostnader ikke å idømme jf. straffeprosessloven § 437.
Dommen er avsagt med den dissens gjengitt ovenfor.
- 11 - 18-010075MED-OTIR/01
Kristofer Heramb Bentz
Vibeke Jarness
*............3.......... **..........ansees på mildeste måte.
Rettet i medhold av strpl § 44. Oslo tingrett, 24.04.2018
Nini Ring
dommer
DOMSSLUTNING
1. **** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin), født 05.11.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 211 bokstav d, straffeloven (1902) § 204 første ledd bokstav d, straffeloven (2902) § 204a første ledd bokstav a, straffeloven (2005) § 311 første ledd og våpenloven § 33, jf § 8 første ledd til, jf. straffeloven 2005 § 79 bokstav a til en straff av fengsel i 1-ett- år og 10-ti- måneder. Varetekt kommer til fradrag med 31-trettien-dager, jf. straffeloven 2005 § 83.
2. Sakskostnader idømmes ikke.
****
Frammøteforkynning
Domfelte er innkalt til frammøteforkynning i Oslo tingrett tirsdag 23. april 2017 kl. 0930.
Retten hevet
Nini Ring
- 12 -
18-010075MED-OTIR/01