Denne kvinnen flyktet fra Norge til Tunisia dagen før saken skulle opp i Fylkesnemnda i april i fjor. Slik jeg har forstått det, vedtok nemnda så omsorgsovertakelse uten at moren var tilstede. Resultatet av dette er at moren ble ettersøkt gjennom Interpol. Mormoren til barnet blir nå straffeforfulgt i Norge for å ha overført penger til flyktningene. Og mor og barn ble lokalisert av politiet da de sporet pengeoverføringer gjennom Western Union.

Nå sitter mor og barn fengslet i Tunisia, og hun får ingen støtte til advokat:

Vil ikke betale advokat for fengslet Sandnes-kvinne
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/zL1 ... nes-kvinne

Det er ganske tankevekkende å se hvor hardt norske myndigheter nå går til verks. Typisk nok tok barnevernet ut begjæring da saksbehandlerne "ikke opplevde" at tiltakene virket. Det er for øvrig en vanlig tilnærming i mange saker, inkludert vår egen hvor det var satt inn mange (meningsløse) tiltak som helt som forventet ikke hadde noen positiv virkning for familien.

Saken styrker inntrykket av et barnevern som anvender makt og som ikke mestrer den gode samtalen, og som heller ikke har vært i stand til å gi mor og barn hjelp som hjelper.

Også i en annen flukt-sak ble barnas besteforeldre straffeforfulgt for å ha hjulpet familien på flukt, og også i denne andre saken ble mor og barn fengslet/internert:

viewtopic.php?f=150&t=8715&start=30&hilit=trondheim

Disse sakene reiser spørsmålet om norske myndigheter handler til barnets beste når man straffeforfølger personer som bidrar til at barn får dekket grunnleggende behov mens de er på flukt (mat, klær, helsetjenester, losji m.m.).

Etter min mening bør det også reises en debatt om hvorvidt rettsforfølgelse som fører til fengsling og internering av barn i utlandet bør brukes som virkemiddel for å oppnå det norske myndigheter har vedtatt er barnets beste.

  

Akk ja, sann, slik ser Sandnes ut fra den besteborgerlige, utmerkede siden:

Sandnes rangeres som best i landet på barnevern
Kommunal rapport har foretatt det som er landets største sjekk av alle kommunene i landet. Sandnes kommune topper listen når det kommer til barnevernstjenesten.
Sandnesposten, 4 juli 2018

Høres spennende attraktivt ut, bak betalingsmuren sin. Kanskje fins det flere murer i det sandnes-ske samfunn, med noen utenfor som ikke får lov å komme inn som de er?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Forhenværende barnevernssjef i Sandnes kommune var forøvrig befriende ærlig med tanke på hvorfor barnevernet måtte få tvinge tiltak på familiene:

"-Det gir barnevernet mulighet til å jobbe i saker der barn kan befinne seg i en situasjon med omsorgssvikt, uten at vi kan dokumentere dette nok til å fremme en sak om omsorgsovertakelse, sier Apeland."


Med andre ord; tvungne tiltak gir barnevernet adgang i folks liv slik at de kan drive bevisinnsamling for omsorgsovertakelse.

Horne vil pålegge hjelp
https://www.nrk.no/rogaland/horne-vil-p ... 1.11995719

Dette var under opptakten til den innstramming av lovverket som Solveig Horne fikk gjennom i 2016.

Det er ellers ikke første gang at familier flykter fra Sandnes kommune. I 2013 flyktet fire familier til utlandet:

Rømte til utlandet for å beholde sønnen
https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis ... t-1.494196

Om dette gjenspeiler snittet pr. år har 40 familier rømt landet bare fra denne ene kommunen de siste ti årene.

Nà vet jeg ikke hvorfor Sandnes Kommune påstås å være best i landet mht barnevern. Men jeg kan tenke meg at det har med overholdelse av frister og denslags statistikk å gjøre.

Barnevern og kommuner velger å holde fokus på den type størrelser, fordi resultatene av barnevern har vært nedslående i alle kommuner til alle tider, og helst ikke snakkes om.

  

Norsk kvinne siktet for barnebortføring løslatt i Tunisia
En Sandnes-kvinne som i Norge er siktet for barnebortføring, er løslatt i Tunisia, men er ilagt utreiseforbud. Hun kan dermed ikke reise hjem ennå
Nettavisen, 18 julik 2018

"– Domstolene har varslet at utleveringssaken kan ta opptil sju måneder. Det er bekymringsfullt at en norsk borger og hennes barn risikerer å sitte over et halvt år i påvente av utlevering, sa advokaten til Stavanger Aftenblad i juni."

Lode Svendsen høres presis ut som barnevernets advokat. Resonnementet med at det er så synd at hun ikke kan komme hjem – og få sitt barn tatt fra henne av barnevernet, henger ikke på greip, når hun jo faktisk har flyktet dit, og datteren blir beslaglagt det øyeblikk hun setter foten på norsk jord. Og pressen stiller ingen betimelige spørsmål om hva som egentlig nå er hennes ønske. Bare "stakkars henne som ikke er i Norge"?

At Tunisia gir henne utreiseforbud høres fornuftig ut på den måten at det er til hennes fordel så lenge det beskytter henne, men ikke hvis det betyr at de vil utlevere henne til Norge og derfor vil hindre at hun flykter videre.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Løslatelsen vil ta noe av presset fra moren, og gi henne mulighet til å reflektere over egen situasjon. At man vil til Norge når man sitter i fengsel, er forståelig. Om hun har like lyst å reise til Norge så lenge hun kan bevege seg fritt i Tunisia og være sammen med datteren, er vel et annet spørsmål.

Så kan hun ha reelle problemer som kan virke inn på situasjonen, men generelt krever det mer enn gjennomsnittlig mental styrke for å tåle det presset hun har levd under de siste par årene - fra barnevernssak i Norge, flukt til utlandet til fengselsopphold under fremmed sol.

Det er ikke sikkert at utleveringssaken i seg selv vil stille Norge i et godt lys i forhold til tunisiske myndigheter, og det er ikke sikkert at tunisisk rettssystem vil ha noen forståelse for at en mor straffeforfølges og etterlyses internasjonalt for en omsorgssvikt som tunisiske myndigheter selv tilsynelatende ikke klarer å få øye på.

Tunisiske myndigheter har jo lagt til rette for at mor og barn kan være sammen, både i fengselet og nå gjennom å løslate mor og barn. De har gjennom sin håndtering i praksis vurdert hennes daglige omsorg til å være god nok.

Her en artikkel som belyser litt mer hvordan kvinnen og hennes barn har hatt det i fengselet, og at de to ble løslatt nettopp av hensyn til barnet:

Fengslet Sandnes-kvinne løslatt i Tunisia: - Det har vært grusomt i fengselet
https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/oRGJRj/Fengslet-Sandnes-kvinne-loslatt-i-Tunisia---Det-har-vart-grusomt-i-fengselet


Hittil har saken antakelig vært behandlet prosessformelt, en etterlyst mor pågripes og fengsles, uten at man går inn på detaljene i saken. I rettssaken vil saken eventuelt kunne belyses på en helt annen måte. Derfor kan det bli interessant å følge selve rettssaken, om vi skulle få følge den i mediene. Skulle saken komme ut i tunisiske medier, vil den antakelig ikke bli god reklame for norsk barnevern. I alle fall ikke så lenge hun etter tunisiske kriterier oppfyller morsrollen på en tilfredsstillende måte.

Jeg undres om moren vil være i stand til å motta økonomisk hjelp i sin nåværende situasjon, eller om norsk påtalemakt vil fortsette å straffeforfølge personer som måtte forsøke å overføre penger eller på annen måte gjøre dagliglivet lettere for de to i Tunisia.

Morens norske advokat må antakelig trå forsiktig for å ikke komme i en situasjon der han kan anklages for å gitt moren råd som kan tolkes som bistand eller oppfordring til omsorgsunndragelse/barnebortføring.

Tunisiske myndigheter bøyer seg ikke automatisk for norske domsavgjørelser, noe vi ser i en sak fra et par år tilbake hvor en tunisisk far bortførte et barn fra sin norske mor, som tilfeldigvis også var fra Sandnes:

Hjemme igjen etter flere års mareritt i Tunisia
https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/4LRWV/Hjemme-igjen-etter-flere-ars-mareritt-i-Tunisia

Utifra det lille jeg vet om kultur og familieverdier i Tunisia, og det lille jeg vet om rettssystemet der, er det vel ikke sikkert at mor og barn utleveres til Norge mot morens vilje.