Vidunderlig avslørende om det offisielle Norge!


Vigdis Bunkholdt, Jona Hafdis Einarsson og Jan Storø :
Det handler ikke om en enkeltsak, men om politikk
Aftenposten, 26 august 2018


Forfatterne refererer til sin artikkel av 16 august, jf Tre systemaktører som forsvarer systemet, og til Hellelands svar av 22 august (kommentar her).

Og nå sier de:

"Vi har alle tre arbeidet i barnevernet et helt yrkesliv innen ulike forvaltningsnivåer. Vi vet meget godt hvordan arbeidsfordelingen i barnevernet er, og at statsråden ikke skal uttale seg i enkeltsaker. Å bruke spalteplass på dette er derfor en lite relevant reaksjon på våre påpekninger.
    Vårt poeng var å peke på at departementet ikke burde latt en slik gyllen mulighet gå fra seg til å fortelle generelt om barnevernet."

"Dette er i tråd med de anbefalinger som direktoratet gir til kommunene i sin veileder «Gode råd om mediekontakt». ...... Kommunene oppfordres til å møte konkrete forespørsler om en sak med generell informasjon slik at kommunen kan [du] få ut viktig informasjon til offentligheten om det arbeidet som gjøres for å ivareta barns beste."

Vi har et kjent, norsk eventyr om denne måten å besvare henvendelser på! Var det ikke noe om
A: "Goddag, mann!"
B: "Økseskaft."

?

Og nå er det altså kommet i regels form, og utbasuneres i Bufdirs veileder til kommuner: "... møte konkrete forespørsler om en sak med generell informasjon ..."

Det er meget opplysende å få fremlagt på denne klare måten både at departementet og dets direktorat mener dette er en god måte å drive dialog og kommunikasjon på, og at disse tre som arbeider med barnevern: Bunkholdt, Einarsson og Storø, også synes det.

– Vi får håpe dette blir godt kjent i utlandet. At det finnes en offisiell veileder om at det er sånn det skal være! Slik at alle som ønsker å kommunisere med det offisielle Norge om konkrete problemer, vet at de kan spare seg å spørre.

Akk ja, det er typisk norsk å være god, som en viss landsmoder av en statsminister her hos oss sa.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Linda Merete Skarnes, sosionom og barnevernsleder:
Hellelands fraser om barnevern
Aftenposten, 26 august 2018


Et innlegg til fra Skarnes, hvor hun sier på nytt omtrent det samme hun sa sist, essensielt det samme som Bunkholdt, Einarsson og Storø, skjønt Skarnes er enda vagere. De er enige om at ministeren ikke skal kommentere enkeltsaker. Skarnes mener imidlertid:

"..... bommer Helleland i sitt forsøk på forsvar og forklaring.
    Det som derimot forventes, er at hun på generelt grunnlag står opp for barnevernet, og at hun er en tydelig talsperson for de mest vanskeligstilte barnas rettigheter.
.....
    Selvfølgeligheter og tomme ord er ikke det barnevernet trenger. Vi trenger en som tør å ta bladet fra munnen og våger å stå i stormen sammen med oss."

Ta bladet fra munnen - - Skal Helleland skjelle ut barnevernskritikerne eller BBC og frabe seg enhver kritikk, istedenfor bare å bable irrelevant ut i luften?

I det Skarnes sier, ser vi egentlig barnevernernes dilemma, uten at Skarnes ser ut til å forstå det: Hva skal departementet og de selv si som ikke er tomme ord, når de ikke skal være konkrete? Hvordan vil de klare å "stå opp for barnevernet" og være "tydelige", hvis de ikke skal komme nettopp med den vanlige svadaen? Hvis de skal møte hvert konkret spørsmål om saker der barn nettopp ikke er utsatt for "omsorgssvikt, vold og overgrep" fra sine foreldre (som Skarnes gir uttrykk for at hun tror i artikkelen i Østlandets Blad), men fra barnevernsindustrien?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Lars-Toralf Utnes Storstrand:
Vet du hva en konspirasjon er for noe, Skarnes?
Østlandets Blad, 29 august 2018


Analyse av flere aspekter av Linda Merete Skarnes' artikkel som treffer godt på flere punkter, blant annet:

".... et enkeltstående program fra BBC som hun kaller «en dokumentarrekke om det norske barnevernet» trekker hun fram at »vi må ikke tro det er god reklame.»
    Det er en interessant uttalelse.
    Hvorfor skulle #Barnevernet ha behov for reklame? De er da vel ikke et kommersielt foretak? Eller er de det? Jeg undres."

"Nei, barneministeren valgte ikke å la en gylden anledning gå fra seg. Hun kunne ikke møte journalisten fra BBC, fordi da hadde regjeringen blitt både nødt og tvunget til å kanskje gå til det steget det er å legge ned barnevernet i den form det er i dag. Og det burde ha vært gjort for lengst. For #Barnevernet bryter menneskerettene i alle fall ukentlig - trolig daglig."

"Litt lenger ned repeterer Skarnes nok en gang om at Norge er «et land som er av de aller fremste når det gjelder barns rettigheter. Norge var verdens første land til å få eget barneombud i 1981, og det forplikter.» 
Det forplikter tydeligvis ikke nok til å akseptere [les: se i øynene] at man ansetter en bekjennende pedofil og barneporngrafimisbruker i en sentral stilling i barnevernssystemet - og endatil lar ham beholde foreldreretten til sine kjøpte og betalte surrogatbarn fra India, mens man tar barn fra gode foreldre som verken gjør seg skyld i det ene eller det andre - bare fordi de har litt annerledes syn på oppdragelse i det hverdagslige enn Barnevernspedagoger og Sosionomer.
"

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Intervju med Linda Hofstad Helleland (H), statsråden for Barne- og likestillingsdepartementet:

– Norsk barnevern går foran.
Andre land vil komme etter oss.
Aftenposten, 29 august 2018

Intervju-artikkelen er utrolig avslørende, den er så klar så klar – klar nok til forhåpentlig få slutt på godtroende tillit til at våre myndigheter vil ordne opp med barnevernets "feil" hvis man bare får vist dem, vennlig, at det er noen feil der som må rettes og så vil alt bli så bra så. Det er kommet noen bra kommentarer. Jeg vil postere etter hvert.

Intervjuet er vel verdt kjøp av papiravisen. Dessverre er det på nettet reservert for abonnenter, bortsett da fra en setning eller to.


"– Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern. Norge er et foregangsland når det gjelder å beskytte barn mot vold og overgrep, sier (barneminister) Linda Hofstad Helleland (H)."

Det er greit å få det så klart servert hvor arrig hun er overfor familier hun lar barnevernet sprenge med sin vold og sine overgrep.

*

"Helleland mener historien vil vise at Norge har rett, selv om det kommer mye kritikk fra tunge aktører både nasjonalt og internasjonalt."

De landene som driver "vern" av barn på samme måte, vil nok erfare det samme inferno med umyndiggjøring og skade for barn og familier som ikke bare Norge, men den vestlige verden, driver med allerede. Greit at Helleland så tydelig sier ifra hva vi vil eksportere.

*

Aftenpostens journalist:
"Men hva sier du til kritikken som har kommet om at barn tas fra foreldre på sviktende grunnlag?"

Helleland:
"– Jeg ønsker debatten velkommen, men synes ikke at man ut fra enkeltmeneskers handlinger skal kunne dømme et helt system og lovverk. Det blir for enkelt, sier barneministeren."

Jaså, for "enkelt?" Det blir vel tvert imot for komplisert for statsråden å måtte innse at enkeltsakene sier en del om systemet og lovgivningen, og domstolenes og Bufdirs og barnevernernes praktisering – alt sammen ting som Helleland har et sterkt ansvar for? Samt at hun har et ansvar i hver enkelt sak, faktisk, et ansvar for å stoppe tragediene.

Norge har utstyrt sine folk som besitter makt med den besynderlige forestilling at man ikke har ansvar for å rette opp gale ting i konkrete saker, feil som er utslag av hvordan systemet fungerer, enten det nå var tenkt å fungere slik eller ikke.

    – Tankene går til sånt som Dreyfus-saken. Skulle den være den franske regjering og maktelite uvedkommende fordi de hadde "vedtatt" at rettsapparatet var storartet? Husk at det ble påvist store feil og løgner både ved den første og den andre rettssaken.
"Saken eksploderte i offentligheten ved et anklageskrift, skrevet av den kjente forfatteren Émile Zola, som dekket hele forsiden av en avis i Paris i januar 1898 under overskriften «J'accuse!» («Jeg anklager!»). Anklagen var rettet direkte til den franske presidenten og regjeringen og anklaget dem for antisemittisme og for ulovlig fengsling av Dreyfus. Zola beskrev juridiske feil og mangle på reelle bevis. Artikkelen vakte oppsikt både i Frankrike og i utlandet. Aktivister la press på regjeringen for å gjenåpne saken."

*

[Helleland] "trekker frem mange angrep fra utenlandsk hold der man har tatt tak i en enkeltsak som blir presentert bare fra foreldrenes synspunkt, uten at man får vite hva som ligger til grunn for omsorgsovertagelsen."

Og hvorfor "får man ikke" vite hva som ligger til grunn, da?
Svar: Det skyldes at den norske myndighetstro pressen ikke vil gjengi fakta, men støtter myndighetene i hemmelighold. Familiene har dokumentene med barnevernets påstander, og har full rett til å publisere og få kjent sakenes rette innhold og barnevernets handlinger mot barna og foreldrene. Når vi nå heldigvis har fått internett, gjør standard-media stadige forsøk på å nedvurdere, mistenkeliggjøre og ulovlig-erklære beretningene som barnevernsofrene legger ut, blant annet på sosiale media.
    Norsk almenhet må venne seg av med å tro ukritisk på hva som står i en politisk korrekt avis, og søke så mye opplysning som de kan fra de berørte familiene. Det er mer enn nok av dem til å få sannheten frem.

*

"–Vi som lager og utarbeider loven, og barnevernsansatte som hver dag gjør en fantastisk jobb for sårbare barn, vet at det alltid kan skje feil. Vi prøver alt vi kan å forbedre tjenesten, systemet og omsorgen vi gir til barna og gjennomgår enkeltsaker for å redusere risiko for svikt."

Hun bagatelliserer for fulle mugger.

Hun unngår omhyggelig å gjøre det viktigste av alt: å innrømme at de først og fremst må forsøke å rette det som rettes kan i de nåværende katastrofene. Barna som er i barnevernets makt, må settes fri til å dra tilbake til sine familier.

I gjennomsnitt flykter 5 barn fra barnevernets "omsorg" hver dag. Det første sted barnevernet sender politiet for å lete, er i foreldrenes hjem, og derfra blir de igjen tatt med makt.

*

På Aftenpostens spørsmål om hvorvidt hun angrer ar hun sa nei til å møte BBCs journalist, svarer hun blant annet:
" – Jeg vil ikke finne meg i å se på at man dømmer norsk barnevern ut fra grove feil som enkeltpersoner gjør. Det må de stå til rette for selv."
og
"Mitt hovedanliggende er ikke hva som er best for BBC, men hensynet til barnets beste."

Stå til rette for overgrepsbilder og -filmer må vel angjeldende barnepsykiater i noen grad. Men ikke overfor de familiene han har bidratt vesentlig til å ødelegge. Dem er det myndighetene som har ansvaret for å prøve å gjenopprette et brukbart liv for, med sine barn, med full åpenhet overfor barna om at det er barnevernet og myndighetene, ikke foreldrene, som har stått for deres tragedie.

Helleland virker her ganske ubehersket, og svarene er relativt tåpelige. Det er ikke så ofte statsråder viser den grad av irritasjon overfor media. Det gamle trylleformularet "hensynet til barnets beste" virker nærmest komisk. Er hun på randen til ikke å klare biffen med de vanlige barneverns-frasene?

*

"– Det er bare i 18 prosent av sakene det settes inn omsorgstiltak med tvang, påpeker hun."

Vel, på Bufdirs side "Barnevernsstatistikk" finner vi noe nokså annet:

"60 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottok hjelpetiltak i hjemmet
For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernet, er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i hjemmet. Formålet med å sette i verk hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Ved utgangen av 2016 fikk 23 452 barn og unge i alderen 0–22 år hjelpetiltak i hjemmet. Dette utgjorde 60 % av barna med barnevernstiltak ved utgangen av 2016."

"40 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet var plassert utenfor hjemmet
Plassering av barn og unge utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom barnevernets hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon. Ved utgangen av 2016 var 15 820 barn og unge plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Disse utgjorde 40 % av barn og unge med tiltak fra barnevernet. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra 2003, da 34 % var plassert utenfor hjemmet."

Vel vel, det svirrer med tall, prevalenstall og insidenstall, om nye barnevernsbarn, om gjennomsnitt, om sammenligninger med andre land. Stort sett er slike tall uviktige; det viktige er å få stoppet de uvederheftige argumenter og grunnlag barnevernet bruker, om det så bare var i en eneste sak!
    Men akkurat disse tallene fra Bufdir tror jeg trenger en nærmere forklaring sammenholdt med statsråd Hellelands. Det er altså ikke bare i ekstreme, sjeldne saker at barn berøves sine foreldre og sitt hjem? I 40 prosent av sakene hvor de holder virksomhet gående?

*

"– Det bekymrer meg at debatten i det offentlige rom preges av et hatforhold til barnevernet, og at barnevernsansatte blir utsatt for hets og trakassering, sier Helleland,"

Hun er altså ikke bekymret for alle familiene som er tvangsoppløst av barnevernet og andre myndigheter som samarbeider med dem.
    Å nei, hat og trakassering er det nok foreldre og barn som barnevernet vil ha makten over, som er mest utsatt for.

*

Hellelands "sterke" uttalelser virker, komisk nok, temmelig selvmotsigende når hun sier:
"– Vi er opptatt av å gi foreldre større medvirkning og bedre muligheter til å bli hørt i sakene. Vi ønsker så langt det lar seg gjøre at barn blir boende hos sine biologiske foreldre, understreker hun."
    Alle vet at nøyaktig dette har barnevernet og samtlige barneministre slåss mot med nebb og klør i alle år. Det er ikke vanskelig å gi autoritet og fornuftig makt tilbake til foreldre. Det er bare å stoppe barnevernet fra å praktisere sine ufornuftige fantasier om foreldre som det farligste for barn. Virkeligheten er nemlig omvendt.

Og så vil Helleland ha et "kompetanseløft", mer utdannelse, mer av det samme. Men hun mener jo at barnevernet er så bra fra før? Og hun vil "vil invitere til et bredt anlagt debattmøte for å få innspill fra flere grupper". Hm, hvilke grupper da? Og hvorfor disse evige "debattene" som de "lærer" av, men aldri nok til å komme på fornuftens veier? Og hun, som absolutt ikke vil diskutere enkeltsaker, sier "vi .... gjennomgår enkeltsaker for å redusere risiko for svikt". Det må vel dreie seg om den gjennomgåelsen av 100 saker som de motvillig måtte gå med på og har latt det trekke ut med i flere år? Men de gjennomgår ikke for å rette opp de fryktelige overgrep som finnes i sakene, nei det er det vage, generelle om fremtiden igjen.

*

Toppen er kanskje dette:
"– Et viktig spørsmål vi diskuterer, er hvordan prinsippene om rett til familieliv og barnets rett til beskyttelse skal veies opp mot hverandre. Regjeringen har ikke konkludert i dette spørsmålet, men jeg vurderer å ta inn i loven en ytterligere tydeliggjøring av barnets rett til beskyttelse."

De skal ikke veies opp mot hverandre. De er i de aller fleste tilfeller én og samme ting. Avvikene bør politiet ta seg av, og der har vi allerede tilfredsstillende lovgivning.

Men nå vet vi det, klart. Linda Hofstad Helleland ser foreldre og hjem som en arena først og fremst for vold og overgrep, og fører krig for ytterligere å "beskytte" barn mot hjemmet.
   At vold og overgrep skulle være det hovedsaklige grunnlaget for omsorgsovertagelsene, vet vi ikke er sant. Igjen varierer tallene, men de utgjør et mindretall. I studien Norwegian Child Welfare Services: A Successful Program for Protecting and Supporting Vulnerable Children and Parents? angis (s 448) som hovedgrunn til barnevernets inngripen i 2008 såpass lave tall som 4,1% for vold i hjemmet (det gjøres ikke klart, men det er faktisk mulig at dette gjelder vold mot andre enn barna), og til sammen 3,1% for fysiske, mentale og seksuelle overgrep. Det er også kjent fra ganske mange saker at ikke alle barnevernets beskyldninger om vold og overgrep er sanne.

Denne tilsnikelsen: Hellelands skjeve vridning av barnevernssakenes innhold, som om det i hovedsak dreier seg om saker med volds- og overgreps-handlinger utført av foreldre mot barna, dominerer intervjuet. Det er Norges store tragedie. Helleland er en tragedie for Norge.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Krigen mot barnevernet

Av psykologspesialist og professor Dag Ø. Nordanger

BBC-dokumentaren «Norway’s Silent Scandal», er kun den siste offensiven i en tiltakende krig mot barnevernet, skriver innsenderen. Her ser vi den anerkjente journalisten Tim Whewell i samtale med en norsk mor.

Hatgruppene på internett vokser og blir flere, og emneknagger som #stopbarnevernet brer om seg.

Kommentarfeltet har flere gode innlegg, blant annet fra lege Eivind Meland, som skriver:

«Problemet ligger tydelig i at det har utviklet seg en kultur som er umottakelig for kritikk. Barneministeren, Nordanger og mange med dem må ta inn over seg at tvangsvedtak og omsorgsovertakelse i BVT ofte medfører skade på barn.»

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Får barna hjem etter 1810 dager
Dagbladet, 30 august 2018

Dette er en av familiene som BBC-dokumentaren handlet om. Endelig, etter 5 års ødeleggelser, kommer barna tilbake til sine foreldre.


"Kommuneadvokaten kommenterte også foreldrenes manglende erkjennelse av vold.
    «Barneverntjenesten forstår at det er vanskelig å erkjenne dette, når man mener det aldri har vært et problem», heter det i dommen.
    - Jeg mener ikke med dette at det var feil at barneverntjenesten i sin tid var bekymret for vold i oppdragerøyemed. At det var en bekymring om vold er jo åpenbart, sier Tveten til Dagbladet og legger til:
    - Kommunen er tilfreds med dommen, og mener retten har fanget opp de tingene vi mener er riktige med hensyn til hvordan foreldrene har endret seg og deres samarbeidsvilje."

"Bekymret" for vold? Og det skal splitte familien i 5 år? Og at barnevernet har uttrykt en bekymring er åpenbart, ja. Og det er for kommuneadvokaten nok. Om bekymringen er realistisk og velbegrunnet og står i forhold til noe som er skjedd, er uvensentlig. Barnevernet er sjefen, og kommuneadvokaten gjør knebøy.

Når han henviser til at foreldrene har endret seg, prøver han å sørge for at de ikke skal ha mulighet for noe erstatningssøksmål. Det skal være de som har endret seg, ikke barnevernet som har innrømmet utilbørlig familieødeleggelse.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Erik Bryn Tvedt, advokat:
Hvem ivaretas i barnevernssaker?
Aftenposten, 31 august 2018

"Statsråd Linda Helleland (H) i Barne- og likestillingsdepartementet tror Norge er et foregangsland når det gjelder å beskytte barn og unge mot overgrep, og uttaler at barns rettigheter er like mye verdt som foreldrenes. Mon tro det. Gjennom flere hundre barnevernssaker i fylkesnemnder og domstoler er det min erfaring at barns interesser i å tilhøre sin «flokk», sin slekt, ikke blir godt nok ivaretatt."

"Det burde jo være slik i en rettsstat at et akuttvedtak om å fjerne et barn fra hjemmet straks og innen 48 timer, som i fengslingssaker, ble brakt inn for retten. Barne- og likestillingsdepartementet forhindrer en effektiv og rettferdig behandling ved barnevernssaker."


(OBS: Selv om dette innlegget ikke er nevnt i oversikten øverst, står det et stykke nede på den siden man klikker inn på, som er en samleside for korte innlegg fra 31 august. )

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Nathalie H. Brinkmann, advokat:
Ministeren fraskriver seg ansvaret
Aftenposten, 2 september 2018

"Barneministeren uttalte seg i onsdagens avis som om hun har foretatt en komparativ studie av verdens barnevernstjenester når hun blant annet hevder at norsk barnevern er best."

"Hva er det som tilsier at feilene i norsk barnevern er noe resten av verden vil takke oss for?"

"Ministerens syn på feil og mangler i egne rekker synliggjør hvorfor det er vanskelig å forbedre dagens system."

"Hun konstaterer at hun er kjent med at det begås grove feil, men at hun som ansvarlig minister nekter å ta ansvaret for feilene der enkeltpersoner står bak. Det burde være unødvendig å påpeke at som ansatt i barnevernstjenesten representerer man etaten også de gangene man gjør grove feil."

"Samtidig som ministeren fraskriver seg ansvaret for feilene som begås, er hun freidig nok til å bekrefte at det er igangsatt et «historisk kompetanseløft» for barnevernet. Således vedgår hun likevel at dagens situasjon er lite holdbar, uten å fornærme etaten som sådan."

"Barnevernspedagogene må innse at de kan ikke hjelpe et barn uten å hjelpe den familien barnet er en del av."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Fantastisk gode kommentarer fra advokat Nathalie H. Brinkmann i innlegget overfor!

Intervjuet med barneministeren viser to ting:

1) At barneministeren ikke har ambisjoner om eller er i stand til å håndtere krisen i barnevernet.

2) At regjeringen ved statsministeren gjennom utnevnelsen av Helleland som barneminister ikke har noen ambisjoner om en skikkelig opprydning innenfor etaten.

Innenfor andre samfunnsområder kunne dette ha utløst regjeringskrise. Det er imidlertid helt typisk at barnevernet fortsetter å være en pågående tragedie for familiene og barna som rammes, uten at noen av de ansvarlige reagerer adekvat eller må stå til ansvar.

 

Linda Hofstad Helleland, barne- og likestillingsminister:
Jeg er stolt av norsk barnevern
Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.
Dagbladet, 4 september 2018


Hellelands harper på sitt skjeve syn og sine fordreininger.

" Felles for store deler av kritikken er at den er basert på enkeltsaker, der foreldrene ofte er de eneste som kommer til orde."

Nei da, mye av kritikken er prinsipiell og går langt videre og dypere enn til tilfeldige enkeltsaker. Den tar opp både statistikk, historikk, og biologiske og psykologiske spørsmål.
   Og er det noen som kommer til orde, er det jo statens entusiaster! De er kanskje fortørnet fordi de ikke får lov å dominere også facebook-grupper som har til formål å få frem ofrenes side?

*

"Vi får ofte presentert saker om tvang og omsorgsovertakelse, men i realiteten er det kun et fåtall familier som opplever tvang."

For det første er det tvangen og omsorgsovertagelsene som er det langt alvorligste. Og det lille mindretallet? 18% ifølge henne selv i Aftenposten-intervjuet, 40% ifølge Bufdirs statistikk! Jf ovenfor.

"De aller fleste familiene som mottar hjelp, får frivillige hjelpetiltak."

Mange slike er frivillig tvang. Familier vet at "hjelpen" ikke hjelper, kanskje tvert imot, men de vet også at hvis de ikke sier ja til den, blir barna tatt. I det øyeblikk barnevernets makt ble tatt bort, ville vi også få se hva deres hjelpetiltak er verdt. De er ikke så storartet som Helleland vil ha det til å høres ut.

*

"Der det oppstår konflikt mellom interessene til barnet og foreldrene, skal vi være på barnets side."

Problemet er at det er barnevernet som definerer at det er en konflikt mellom barnet og foreldrene. Helleland bagatelliserer de store spørsmålene, slikt som: Snakker barnevernet sant og vurderer de riktig? Vi vet nok til å konstatere at svaret er "nei".

*

"Feil skjer dessverre også i barnevernet. Det blir gjort feilvurderinger. Barn får ikke alltid hjelp tidlig nok. Tilsyn viser at barn og foreldre ikke alltid opplever at barnevernet lytter til dem, og enkeltsaker viser at tiltakene som har vært brukt ikke virker. Vi kan aldri stoppe opp, det er alltid behov for forbedringer."

En blatant bagatellisering av "feilene". "Ikke alltid opplever?" Hva skal man si til slik fordreining? Og at feilvurderinger stort sett består i at barn ikke "får hjelp" tidlig nok? På hvilken måte kan det oppveies av at barnevernet selv skaper ulykker, både tidlig og sent?

*

Når Helleland skriver "Målet er at flest mulig barn skal vokse opp sammen med sine foreldre.", er det så man steiler. Har hun virkelig den frekkhetens nådegave å mene at det er noe som barnevernet skal FÅ TIL, og som barn ikke får uten at barnevernet skaffer dem det? Befinner hun seg i det hele tatt i virkelighetens verden?

*

Her gjentar hun det Bufdir drev på med i Hornes dager også: De vil ha frem de GODE historiene. Helleland:
"Jeg er ikke redd for debatt om norsk barnevern, men håper at vi også kan få fram historier om alt det gode arbeidet barnevernet gjør for å beskytte barn hver eneste dag."

En evigvarende debatt, som ikke resulterer i noe for ofrene for det nåværende regimet? Hvor barnevernet sier at "ja, det var jo tankevekkende" og "vil vil lære av det for fremtiden"?
    Nei, redd behøver hun nok ikke å være, når det nå er slik at hun lukker øyne og ører for sannhet. Da opplever hun nok ikke problemene med å måtte se i øynene hva hun og barnevernet forårsaker.
    Og så tror jeg det var Gro Hillestad Thune som først sammenlignet denne kose-historie-teknikken med en flyhavari-kommisjon som ivrig gransker alle flyvningene som går bra.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Olav Terje Bergo:
Nordangers barnevernshatere
Når barn og foreldre utsettes for uforstand og maktmisbruk, er de i sin fulle rett til å fortelle om det.
Bergens Tidende, 4 / 5 september 2018


Et gedigent innlegg, med en uforbeholden støtte til alt det viktige barnevernsofre har sagt i mange år!

Olav Terje Bergo er tidligere redaktør og direktør for Bergensavisen (BA), som brakte mange kritiske innlegg mot barnevernet i den ca 15-års perioden jeg husker. BA hadde samtidig en uredd redaktør av leserbrev! Avisen har imidlertid forandret seg de siste årene, og tar nå vesentlig inn artikler som støtter barnevernet. (Det gjelder forøvrig også Bergens Tidende.)

"Nordangers barnevernshatere" tar utgangspunkt i Dag Ø. Nordangers "Krigen mot barnevernet", jf innlegget om denne ovenfor.

"Å omtale BBC-journalistikk og barnevernskritikk som en sammensvergelse, en krig mot norsk barnevern, høres ut som en konspirasjonsteori uten faktisk grunnlag. Å insinuere at en mor som kritiserer barnevernet tror hun eier sine barn, ikke bryr seg om sine barn og deres rettigheter, er en grov beskyldning. Nordangers utspill er klassisk hersketeknikk som fremstiller maktmisbrukere seg som offer for dem de misbruker makten sin mot."

"Nordangers glansbilde, og svertingen av barnevernets kritikere, blir ikke bare imøtegått av BBC."

"En forbedring må starte med å innse at nesten alt barnevernet gjør trolig er galt. Da må trollsplinten ut av øynene på flere enn Nordanger, slik at de ser det barnevernets kritikere har sett lenge: Barnevernet trenger en Lund-kommisjon og en fundamental reform.
    Det er en avgrunn mellom barnevernets fasade og det de gjør skjult bak fasaden. Stortingets og bystyrets reaksjon på kritikken, er mer penger og flere årsverk. Men når kultur og kompetanse er feil, er mer penger og flere årsverk ikke løsningen. Tvert om forsterker og befester trolig penger og årsverk en ukultur og en uakseptabel praksis."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Brinkmann skriver noe interessant:

"Er hun kjent med at Norge, mot foreldrenes vilje, overtar omsorgen for ca. 18 prosent av barna som kommer i kontakt med dem, mens tilsvarende tall i Sverige og Danmark er ca. 11 prosent og 4 prosent?"

18 prosent ja. Jeg vet ikke hvor hun har tallene fra. Men dersom dette stemmer oppløses hver femte familie som får "hjelp" av barnevernet.

Hvem vil ha "hjelp" av en etat hvor hvert femte tilfelle ender fatalt? Dette er ikke en forsvinnende liten del av familiene, slik barnevernsnæringen ønsker å gi inntrykk av.

Det er ikke feil å si at en vesentlig andel av sakene ender i omsorgsovertakelse.

Og for oss som har sett hvordan barnevernet arbeider på nært hold, er det ganske forståelig: Fokus på alt negativt. Sakkyndige betalt og oppnevnt av barnevernet. Ignorering og unnahold av alle saksdokumenter og fakta som ikke passer barnevernets oppfatning. Synsing og "barnevernfaglige" vurderinger av samspill/tilknytning/mentalisering o.l. uten noen form for kvalitetssikring. Fylkesnemnd som ikke tenker selv, men lar barnevernets betalte fagperson avgjøre saken. Spekulasjoner.

Og som en ekstra garanti mot samarbeid, dialog og gode løsninger - dersom det overhodet finnes problemer som må ha en løsning: En forutsigbar konflikt mellom barnevernet og foreldrene.

Det er ikke vanskelig å konstruere en overtakelsessak, som ofte (eller oftest?)ender med at barna får det verre enn de hadde det hjemme.

Det er et stort overtramp mot befolkningen at politikere lar dette innprogrammert destruktive systemet fortsette å humpe og gå mens familier og barn er maktesløse.

Tallene er uansett skremmende, om ikke overraskende.

 

Einar C. Salvesen:
Propaganda eller realiteter om norsk barnevern?
Lover og regelverk kan ha de beste intensjoner, men er avhengig av forvaltningskvalitet, og det er den som svikter.
Aftenposten, 6 september 2018

"«Andre land vil se til Norge», sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i intervju med Aftenposten. Slik snakker bare en minister som er satt til å styre et system hun ikke har hatt nærkontakt med. Vi er tusener av mennesker, fagfolk og lekfolk som har opplevd systemet fra innsiden, og erfart en annen virkelighet enn det ministeren prøver å fremstille."

"I de fleste saker som fører til omsorgsovertagelser er det heller ikke spørsmål om vold og overgrep, men finmåling av omsorg i fokus. Oppfatninger og synsing ut fra saksbehandlers og det enkelte barnevernskontors personlige preferanser og livshorisont kan her avgjøre hva som er god nok omsorg. Det mangesidige og nyanserte nett som menneskelige relasjoner og tilhørighet innebærer, kan bli feid over med lettvinte fortolkninger og misbruk av psykologisk teori."

"Omsorgsovertagelsens pris er skyhøy. Barn i fosterhjem mister kontakt med nettverk, blir utsatt for en traumatiserende samværsordning og har dårlig prognose. Gevinsten med å holde familien sammen er åpenbar."


Jeg tror sjelden jeg har sett en så god formulering: "Omsorgsovertagelsens pris er skyhøy."
Den går rett til det sentrale!

Det er også mulig at vi kan se gårsdagens dom i Strasbourg i relasjon til dette. Den inneholder blant annet en referanse til at barnevernet & co har begrunnet fosterhjemsplasseringen av Jansens datter med behovet for en spesiell type omsorg, nemlig "utviklingsfremmende omsorg" – Raundalen-komitéens påfunn (jf her). Det betyr: Man har erklært at barn ikke trenger foreldrene, det de trenger er hvilke som helst "omsorgspersoner" som kan gi dem et stimulerende og trygt miljø. Nå har altså Strasbourg avsagt en dom som sier nei til alt dette sludderet: Barn trenger kontakt med sine egne foreldre. Vi må håpe, håpe, håpe det ikke er tilfeldig, men at Domstolen har sett at hele dette kvakksalveriet må vekk.
  
Så ja, omsorgsovertagelse har en pris, og den er skyhøy!

Bravo til Salvesen!
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Akkurat samme artikkel som i Dagbladet, bare med en annen tittel. Her har artikkelen kommentarfelt:

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland:
- Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør
Avisa Nordland, 14 september 2018

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Meget viktig artikkel i Aftenposten:

Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt
Barne- og likestillingsdepartementet oppfordrer nå kommunene til å undersøke om dømt psykiater er benyttet som sakkyndig i barnevernssaker og om disse sakene bør vurderes på nytt.
Aftenposten, 14 september 2018

(Artikkelen står også i papiravisen, der med tittelen "Helsetilsynet skal gå inn i psykiaterens gamle saker".)

"Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ber nå Helsetilsynet i samarbeid med fylkesmennene om å sørge for at landets kommuner blir gjort kjent med at mannen i 50-årene er fratatt sin autorisasjon. Samtidig oppfordres kommunene til å undersøke om vedkommende er benyttet som sakkyndig i barnevernssaker, for å se om det foreligger forhold som tilsier at sakene bør vurderes på nytt.
    I oppdragsbrevet fra departementet bes Helsetilsynet om å planlegge og beskrive hvordan fylkesmennene og kommunene skal undersøke og følge opp sakene, «herunder behovet for involvering av de private parter» – som oftest foreldrene i en barnevernssak."

"Ingen har oversikt over hvor ofte barne- og ungdomspsykiateren ble brukt som sakkyndig av de 295 barnevernstjenestene i landet før 2010, da Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet."

Artikkelen viser også til BBC-dokumentaren, og lenker både til tv-versjonen som ligger på youtube, og til BBCs artikkel-versjon.

En ganske realistisk beskrivelse av Helleland og reaksjonene gis i Aftenposten:
"Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) fikk krass kritikk fra flere hold fordi hun avslo å møte BBC-journalisten til et intervju. I et innlegg i Aftenposten forklarte hun avslaget med at hun ikke uttaler seg om enkeltsaker, men også dette fikk hun kritikk for etterpå."
    Riktignok er Aftenposten for snever når de viser til negative reaksjoner fra system-forsvarere som de selv har trykket. Artikkelen ligger likevel betydelig over det Aftenposten pleier å prestere av innsikt i barnevernsspørsmål.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net