xbv wrote:
Får vi ikke bukt med ideologien bak det såkalte barnevernet, er det ikke så mye å hente i endringer av organisasjonsform.
Barnevernet forsøker å innbille oss at omsorgssvikt er noe bare de har den nødvendige
barnevernfaglige kompetanse til å oppdage. Dette er en annen av de mange mytene som omgir barnevernet. Det er derfor barnevernets vurderinger ofte synes totalt uforståelige for vanlige foreldre og mennesker flest, for de mangler den barnevernfaglige innsikten som gir barnevernerne røntgensyn og evne til å se og oppdage svikt både eksisterende og fremtidig omsorgssvikt. Den "barnevernfaglige kompetansen" gjør barnevernerne til vår tids spåkoner, som kan se inn i fremtiden. Det er denne innsikten som ligger til grunn når nyfødte spebarn blir fjernet fra sine mødre rett etter fødselen. Barnevernerne tenker at det vil gå galt, og for å være føre var fjerner de like godt babyen med det samme. Hvor galt dette egentlig er, skjønner de fleste normale mennesker, men barnevernerne er fullstendig forblindet i sin fanatiske tro på den barnevernfaglige kompetansen. De har fått alibiet de trenger for å begå de mest brutale overgrep mot sivilbefolkningen, og de blir heiet frem av egotrippende jurister som Lucy Smith (som ble kvotert inn som kvinnelige professor).
Derfor terper barnevernerne igjen og igjen på hvor høy kompetanse de innehar. De vil bruke møtene de har innkalt deg til til å informere deg om at de har en spesielt høy kompetanse som gjør at bare de kan oppdage om barnet ditt har det bra. Dette vil de gjenta til det kjedsommelige - til det blir som en slags hjernevask. De vil fortelle at hjelpetiltak er nødvendige. De vil da bruke ordet "vi tenker" - ikke "vi synes" eller "vi mener", for dette er ikke bare en mening de presenterer for deg, men selve den objektive sannheten, som selvfølgelige de har monopol på. Årsaken til at barnevernet insisterer på personlig kontakt med ofrene sine er at de ønsker å optimalisere hjernevasken. Svake individer kan lett komme til å tro at de skråsikre barnevernerne har god innsikt i det de snakker om. I virkeligheten er det snakk om en pervers ideologi som har som utgangspunkt at barna tilhører staten eller samfunnet, og at individuelt ansvar er et onde. Barnevernerne hater at mennesker er ansvarlige for sine egne liv. De ønsker å ta over styringen. Det er derfor de insisterer og lokker med at du må gjøre deg fullstendig åpen og tilgjengelig. Slik kan deres syke ideologi innpodes deg så meget lettere. Prisen du må betale er i beste fall et liv i ufrihet. I verste fall tar de barna dine og du må leve et liv i sorg. Barna får vokse opp hos fremmede. Slik kan de bli lydige individer som vil hylle velferdsstaten og fremme den sosiale kontrollen som gavner maktapparatet. Man må også være klar over at det samfunnet som barnevernerne ønsker, er ikke dagens "velferdssamfunn" men snarere et beinhardt sosialistisk diktatur etter nord-koreansk modell. De vil avskaffe all privat eiendomsrett, først til barna og deretter til hus og hjem. Husene har de kanskje mer behov for selv, og de vet som alltid hvem som trenger hva.
Myte 3: Barnevernet besitter såkalt barnevernfaglig kompetanse som gjør dem istand til å oppdage omsorgssvikt som ingen andre kan se.
Det er ikke snakk om kompetanse men om en ond ideologi som sår splid mellom foreldre og barn. De er opplært til å tråkke inn i familiene og splitte og herske. De ønsker kontroll og bruker skitne metoder for å nå sine mål. De vil inn under huden på ofrene sine.
Det er uforsvarlig å la familiene møte barnevernet uten advokatbistand. Barnevernet vil bruke disse møtene til å legge grunnlaget for fremtidig tvangsfjerning eller tvungne hjelpetiltak som tar sikte på å bryte ned foreldrene slik at de frivillig vil gi fra seg barna. I møte med de brutaliserte barnevernere skal foreldre "motiveres" til å gi etter for kravene deres.