gerd june wrote:
Jeg har lyst å fortell hva jeg syntes hjalp for vår del.Vi fikk hjelp gjennom sosialtjeneste 4-2.og det fungerte godt når det var en som kordinerte alle tiltak vi fikk fra komunen da jeg har mange barn som har forskjellige diagnoser.Hjelpen vi fikk var fysioterapaut,spesial terapaut på skole og barnehage,språkformen tegn til tale, og logoped.vi laget også idividuell plan som gikk på langsiktige og kortsiktige mål.her var det hjelp ikke overkjøring og det var vi som foreldre som sa det vi ville ha som mål for våre barn.Vi hadde også hjemmehjelp slik at vi fikk frigitt litt tid som vi kunne bruke på våre barn
dette fungerte mye bedre for oss enn den måten bv jobbet iforhold til vår barn/familie
Hei! Dette var jo et veldig godt fasit-svar! Jeg likte det ihvert fall.
Jeg har en tilsvarende erfaring som deg, Gerd June.
Jeg fikk et ufrivillig keisersnitt, fikk beskjed om at jeg ikke skulle gjøre ditten og datten da jeg kom hjem, men hallo, jeg hadde jo en ti-åring og en baby å ta meg av, pluss en hund som skulle luftes...
Og hjemmehjelpen sto på døren dagen etterpå, før blekket var tørt, og lenge før vedtaket var skrevet og sendt.
De kom til meg tre ganger i uken, og seinere to ganger. Og jeg har aldri før vært ute for sånne vanvittig vennlige mennesker i hele mitt liv.
Jeg er dem evig takknemlig for at de tok så godt vare på meg og barna mine. De var en sann velsignelse for meg.
Lite ante jeg om offentlig ansatte før jeg trengte hjelp. Men at det skulle være så stor forskjell på hurpene fra de som kaller seg "barnevernere" hadde jeg aldri trodd!!!
Hjemmehjelperne mine ble til en orientering aldri kalt inn til "samtale" med psykolog Svein Magnar Hansen da barnevernet ville slå kloa i mine barn. -Selv om det var hjemmehjelperne som på det tidspunktet kjente meg aller best. Besynderlig gjort, spør du meg, av en som kaller seg "klinisk spesialist i psykologi". Men, han duden innbiller seg jo det at han har røntgensyn. "Innhente opplysninger" stod det skrevet så fint i "mandatet" fra bv... -kyss meg i ræven.
Bekymringsmeldingen fra skolen og helsesøster Kari Øvreeidet, som skulle "hjelpe" meg med å få hjelp av barnevernet, førte til at stakkars minsten, babyen min, røk til, mens den eldste fikk være, fordi at han var så "knyttet til nærmiljøet" og og og - KYSS MEG I RÆVEN IGJEN.
Da jeg mistet omsorgen for minsten, satt jeg meg ned foran pc'en og skrev et ALTERNATIVT KONSEPT TIL (MOT) BARNEVERNET.
For det er alltid dét som er spørsmålet jeg / vi alltid får: Ja, men, hva skal vi ha istedet for barnevernet da?
Og okey, jeg kan jo alltids legge ut det UTKASTET nå. Men da vil jeg gjøre det på en et nytt TEMA.
Men, jeg vil altså oppfordre ALLE, slik som Gerd June, til å komme med sine alternative forslag / utkast / fasit til hva vi kan / skal ha istedet for barnevernet.
Og så kan vi finpusse på detaljene etterhvert, og siden levere det på Karita sitt skrivebord. Og til statsministeren. Og til enda flere som du sikkert vet om.