Når barnevernet bestemmer seg for å utrede en sak ved hjelp av psykologfaglig ekspertise, som det så fint heter, så bedriver de grundig seleksjon av den dokumentasjonen som psykologen skal legge til grunn for sin konklusjon. Slik er det også dersom det er retten som er oppdragsgiver, vet jeg. Det betyr at psykologen utelukkende får se de dokumentene som barnevernet vil at han skal se. Da er positive rapporter vedr. vekst/vekt, skolekarakterer osv osv. luket bort, og det er også ev. negative doptester. Tilbake er barnevernets egne antakelser og synsinger.
Jeg ble oppmerksom på dette da saken vår ble utredet for lagmannsretten i 2003. Tilfeldigvis spurte jeg den sakkyndige om han hadde fått oversendt noen dokumenter, og hvilke det var.
Selvfølgelig ante han ikke at barnehagen hadde utarbeidet en strålende rapport vedr. Kristoffer, eller at helsejournalen på alle måter beskrev en normalutviklet gutt. Videre var epikrisen fra sykehuset i forbindelse med fødselen tilbakeholdt, for den rapporterte alt vel med mor og barn.
Derimot hadde han fått utlevert barnevernets egen "observasjon" av Kristoffer i barnehagen, en seanse som hadde vart i underkant av én time, hvor han ble beskrevet som et barn uten evne til sosialt samspill med andre barn osv osv. Alt den sakkyndige visste om forholdene rundt fødselen var barnevernets informasjon til ham om at den nyfødte hadde hatt "sitringer" (noe som ville indikere at moren er narkoman), en løgnaktig påstand, for noe slikt fremkommer selvfølgelig ikke av sykehusets epikrise.
Mer kan nevnes her. Og for så vidt spiller det kanskje ikke noen rolle hva slags "opplysninger" den sakkyndige får til å basere sin utredning på, for konklusjonen er for det aller meste bestemt på forhånd.