Lynum uttaler videre at det er vanskelig å skape tilstrekkelig endring i forhold som har denne type årsak. Også mors behandlende psykolog Lyle uttalte i mars 2005 at mor har Borderline- trekk og er i behov for behandling i et flerårig perspektiv.
Det får da være måte på å uttrykke seg dustete, "mors behandlende psykolog" Her ett helt klart bevist forsøk på å forvirre de allerede forvirrede medlemmene i fylkesnemnda. I epikrise fra psykolog Lyle av desember 2006
(JUNI 2006) nevner han flere diagnoser. Han sier at mor gradvis viser evne til distansert selvobservasjom, og at videre terapeutisk behandling ikke vil ha noen nytte, idet mor selv må arbeide med sine problemer. I lys av dette vurderer barnevernet det som meget betenkelig at mor er overlatt alt ansvar for egen behandling særlig med tanke på at jun også skal ha omsorgen for sine to små døtre.
Her tar regelrett barnevernet og setter seg på buldoseren og meier ned psykologen, han kan ikke i barnevernets øyne jobben sin og da må barnevernet gå inn og "rette" på psykologen siden han er frekk nok til å ikke følge det barnevernet mener slavisk. Snart har vi vel et diktatorisk samfunn styrt av barnevernet der alle må søke om tillatelse fra barnevernet for å leve.
Hjemmet hos mor er ikke lenger preget av kaos som tilfelle var over år, og også ved plasseringen av jentene. Barneverntjenesten vurderer i likhet med psykolog Lynum at bedringen skyldes at mor har mindre belastninger nå enn tidligere. Hun har ikke ansvar for små barn, og hun har fått en ny mann som hun oppgir å fungere bra sammen med.
NY MANN? Hva er det bv her mener? Jeg har ingen ny mann, jeg har den samme som jeg hadde i ett år før jentene ble tatt, altså 3 år, vi går på det 4 året nå, så jeg vil vell ikke kalle det en ny mann. Men over til saken, hjemmet mitt ser ut slik det har gjort i alle år, verken bedre eller verre. Jeg har mye mere jobb nå enn det jeg hadde når ungene bodde her så denne forklaringen holder ikke. Jeg har faktisk så mye jobb med denne siden og oppstartingen av gruppen at legen min sier jeg må roe ned da jeg viser tegn på å være overarbeidet, men huset er i bedre stand nå enn ved omsorgsovertakelsen påstår barnevernet, dette er vell litt rart? Men barnevernet er vell av den oppfattningen at jeg ikke har noe å gjøre nå som jeg er uten barn, de mener vell at jeg ikke har annet å gjøre enn å stelle i huset. Men slik er det altså ikke, og unger er det her støtt, både egne og andres så denne forklaringen til barnevernet er tatt rett ut av luften som allt annet de kommer med. Jeg lurer på om det er slik at de selv ikke mestrer å ha ett rikt og innholdsfullt liv uten å bli utslitt og ikke makter å ta vare på ungene sine. Det er ett gammelt ordtak som sier "på seg selv, kjenner man andre" aner jeg en sannhet her?