Nå er det en god stund siden sist jeg skrev her inne på siden. Hva har skjedd siden sist? Ikke så mye, livet det går sin daglige gang.Sorgen over tapet av min flotte sønn Sigbjørn følger meg fra morgen til kveld.Men det er litt annerledes nå ,jeg tenker ikke på ham 10 ganger i timen lengre, det er ikke så intenst som det første året.
Nå kan det gå et par timer uten at jeg har tenkt på ham.Slutter aldrig å undre meg over hvordan dette kunne skje.Men forstår samtidig godt at det endte slik,for hvilket liv fikk Sigbjørn i barnevernets varetekt.?
Han fikk et liv der han var underlagt full kontroll. Han fikk ikke leve det livet han ville.Sakkyndige eksperter brydde seg ikke noe om hva Sigbjørn selv mente da han var 14 år gammel.De fortiet systematisk alt hva han mente og sa.Dommeren og med dommere hørte kun på sakkyndig psykiater
Wenche Førland sin mening,det ble lagt størst vekt på.
Barnevernet prøvde å gi Sigbjørn dårlig samvittighet,og at han liksom gjorde noe galt når han ville hjem til foreldrene sine.
Barneverns leder var oppe på plenen her utenfor huset vårt i september 05. Sigbjørn hadde da kommt hjem til meg sin mor på morningen.Han var oppløst i gråt og sa han orket ikke gå på skolen.Han klarte ikke å konsentrere seg,og heller ikke gjøre lekser.
Han sa klart fra han ikke orket å bo mere i fosterhjemmet.Han ville hjem til mamma og pappa,det er jo her jeg hører til ,sa han.
Da han satt med sosialleder utenfor hadde han en taustump han vifter med,og sa til henne den kunne han godt legge rundt halsen ,visst han ikke fikk flytte hjem.Gutten manglet da 3 uker på å fylle 15 år.
Jeg måtte holde meg inne og fikk aldrig vite før etter hans død at han hadde truet henne med selvmord.
DET FORTALTE HUN ALDRIG,MEN TOK HAM MED TIL LEGEN SOM IKKE VILLE LEGGE HAM INN.dA HAN IKKE VAR DEPRIMERT NEDE HOS HAM.
Det var så viktig for sokndal barnevern at Sigbjørn ble i deres varetekt at de lot det skure å gå,og tok ikke gutten på alvor.
Han ble mere å mere forvirret,sint og han følte seg maktesløs.
Makt og prestisje i en barneverns sak er så viktig,at barnets beste det blir ikke ivaretatt.
Spør man dem om noe får en tilsvar at de sakkyndige og dommerene har sagt du får ikke ha et eneste barn hjemme,for du er ikke i stand til det.
Det sa sosial sjef rekland til meg i telefonen på den tiden.
Han spurte hvor mangen rettsaker skal du ha for å forstå det?
Nå har jeg hatt huset fullt av barn i hele 2 månder i sommer,og en som bor hjemme på andre året.De har ikke noe å klage på,og både faren og meg har hatt en travel sommer.
Vi står opp tidlig i ferien,og rydder stuen etter store barn som har sittet oppe på kvelden.Setter på oppvaske maskinen og støvsuger.Så kikker vi inn i kjøleskapet? Mangler det noe så er det å kjøre ned til butikken før våre håpefulle våkner.De må ha melk ,juice yoghurt og ferskt brød,og pålegg ost, skinke,syltetøy,makrell,tomater,tunfisk,og korn blandinger.
Så er det forskjellige ting de vil gjøre i løper av dagen,det blir mye kjøring,til venner og fotball og bade turer og utflukter.
Så er det middag på ettermiddagen og det setter de stor pris på
Ialle rettsaker sier barnevernet vi ikke hadde mat nok i huset,men ingen av barna var tynne eller under ernærte. Det hadde seg slik at det en mandag morgen var tomt,og da hadde vi aldrig mat i huset i følge barnevernet.
_________________ MAY-BRITT TYSNES
|