Følgende annonse stod i Aftenpostens annonse-seksjon:
Forsterket fosterhjem søkes til livlig men tidvis krevende gutt på 45. Reidar er en kjekk gutt med store adferdsvansker. Han trenger trygge rammer og gode rutiner for å fungere optimalt. Reidar bærer preg av en ustabil oppvekst med hyppig flytting. Buf-dir søker etter et egnet fosterhjem for Reidar hvor han kan bo inntil videre. Fosterforeldrene må ha tid til å veilede Reidar i de fleste gjøremål da han viser liten selvstendighet. Det er viktig at fosterforeldrene evner å grensesette Reidar da han kan bli noe utagerende.
Kontakt buf-dir ved direktør Ann-Marit Sæbønæs.
Utdrag fra barnevernets journal:
Hadde telefonsamtale med mor. Reidar kom ikke hjem kl. 8 slik han hadde lovet og mor ble alvorlig bekymret da hun trodde noe hadde tilstøtt ham. Trenger hjelp snarest!
På jobb hos Barnevernombudet neste dag ble Reidar hentet av fem politimenn i sivil samt to kvinnelige barnevernskonsulenter fra Grindafjord barnevern. Reidar sa det hele måtte bero på en misforståelse, men barnevernskonsulentene sa at det var fattet vedtak om at han umiddelbart skulle plasseres i beredskapshjem.
– Jeg er uskyldig, forsøkte Reidar seg med, men da ble han lempet ut fra hjørnekontoret sitt av sterke hender.
- Vi er her for å hjelpe deg, sa barnevernspedagogen.
Kollegene stod måpende mens Reidar ble fraktet skrikende og sparkende nedover korridoren av fire håndfaste politi-karer. Den ene politimannen klappet Reidar beroligende på hodet, tilsynelatende uten synlig effekt. Snarere så det ut til å øke Reidars sinne. Da Reidar fikk øye på kollegene som filmer med mobiltelefonen, ble han fra seg av raseri og klarte å spytte den ene kollegen i øyet. Mannen tok rolig opp et lommetørkle og ristet på hodet: - Det var sannelig på tide den karen ble tatt vare på av barnevernet.
- Så, så, sa barnevernkonsulenten mens hun bar Reidars dokumentmappe. I den har hun pakket ned Reidars personlige effekter som han får lov til å ta med seg til beredskapshjemmet.
Utenfor Barnevernombudets lokaler har det samlet seg en folkemengde. De har hørt rykter om at barnevernet er i ferd med å iverksette vedtak om omsorgsovertagelse overfor Hjermann. Ryktene har lenge gått om at Reidar Hjermann har blitt utsatt for
omsorgssvikt. En bekymret kontordame meldte anonymt ifra til barnevernet om sin store bekymring for Reidar allerede ved juletider. Bekymringsmeldingen var lang og detaljert. Alle detaljene bidrog til å gjøre bekymringsmeldingen troverdig, og barnevernet ble straks meget bekymret for Hjermann.
Istedenfor
undersøkelse i henhold til barnevernsloven § 4-3 valgte den lokale barnevernslederen å treffe et
midlertidig administrativt vedtakom øyeblikkelig omsorgsovertagelse. Reidar fikk derfor ikke varsel om hva som var i gjære da han ankom kontoret samme morgen. Hensikten var å utrede Hjermann mens han befant seg i beredskapshjemmet. Beredskapsmor Gerda Løthe hadde klargjort det faste værelse i sin bolig i Indre Østfold. Gården var omgitt av skog og bølgende jorder. Her ville Hjermann få det fint blant alle dyra. To sauer gikk og beitet på et jorde. De var tiltenkt rollen som Hjermanns lekekamerater.
Det meste hadde gått galt for Hjermann den siste tiden. Nettstedet r-b-v.net hadde kåret ham til
Årets Idiot 2006, og selv om Hjermann valgte å betegne det hele som ”kuriøst” så var det tydelig at kåringen hadde truffet et sårt punkt. Reidar lette febrilsk etter saker hvor han kunne profilere seg som barnas beskytter, men Karita Bekkemellom tok æren for det meste. Hun poserte daglig i avisene ikledd den ene utringede kjolen etter den andre. Det var ikke lett for Hjermann å konkurrere med den glamourøse barnevern- og likestillingsministeren, selv om han gjorde sitt beste. Ikledd både dyre designer-briller og kul topplue forsøkte Hjermann å fremstille seg selv som den intellektuelle kliniske psykologspesialisten han så gjerne ville være og sjelden unnlot å påpeke at han var, men de som kjente han visste at han først og fremst var en veldig usikker sjel plaget av voldsomme indre demoner.
Det kom derfor ikke som noen stor overraskelse på Reidar Hjermanns nærmeste at han denne skjebnetunge dagen fikk smake sin egen medisin. Ullersmo Fosterhjem var blitt nøye utvalgt for å gi Reidar den omsorgen han formelig skrek etter. Ullersmo Fosterhjem ville være Reidar nye hjem helt til de kliniske terapeutene fra barnasrett.no vurderte han til å være frisk nok til å forlate fosterhjemmet. Arild Holta var med sin kliniske erfaring (11-barns far) ekspert i å utrede ulike reaktive tilknytningslidelser, som barnevernet formodet at Hjermann led av. Ifølge den dyktige barnevernspedagogen Åshild Hammer var det ikke tvil om at Hjermann trengte hjelp for å komme over sine mange komplekser og dype mindreverdighetsfølelse. Den skjelvende stemmen røpet at at Hjermann trengte omsorgstiltak som best kunne gis i et trygt og stabilt fosterhjem. Der ville Hjermann få faste rammer slik at han kunne overkomme sin angst for kjernefamilien. Hjermann ville også få tilbud om intellektuell stimulering, for han bar preg av å ha blitt understimulert hele livet. Godt kvalifiserte pedagoger fra barnasrett.no ville lese høyt for ham fra Sverre Kvilhaugs bok "
Atskillelse - barn og foreldre" samt boken "
Formynderterror" av John Hollen. På sikt ville dette hjelpetiltaket bidra til å minske Hjermanns mange vrangforestillinger og bedre hans funksjonsevne. Man håpet å se en merkbar bedring av Hjermanns mange symptomer allerede etter noen få års opphold i fosterhjemmet, som måtte være forsterket. Et forsterket fosterhjem ville gi Hjermann den nødvendige ro og trygghet som han så sårt trengte i det daglige liv. Ullersmo Fosterhjem var forsterket med opp til flere vakter per beboer, og de vil kunne hindre Hjermanns eventuelle fysiske utagering.
Den første uken i fosterhjemmet opplevde personalet at Reidar virket uvanlig frustrert. Hans store problemer med å akseptere barnevernets nødvendige støttetiltak skyldtes manglende selvinnsikt. Etter gjentatte høylydte telefonsamtaler besluttet derfor personalet å frata Hjermann mobiltelefonene da de vurderte det som at han ble langt mer urolig etter samtalene med sin advokat. Med sine løfter om snarlig frigivelse skadet advokaten Reidars tilknytningsprosess til fosterhjemmet. Barnevernet var dessuten innstilt på å beholde Reidar så lenge han trengte barnevernets nødvendige støttetiltak. Heldigvis hadde myndighetene sørget for et sterket lovverk som skaffet hjelpetrengende personer den hjelpen de trengte, enten de innså det selv eller ikke.
Fortsettelse følger: Hvordan gikk det med Reidar i fosterhjemmet?