Sinnamor wrote:
Vår advokat sier vi må være tålmodige og bruke et par år på virkelig og få skikk på livet vårt før vi prøver på og få de hjem. Men det vi frykter er at om så lang tid får vi den at de er så knyttet der de er at de må bli værende der. Vi får ikke se de mer en 4 ganger i året heller så de minste to kommer jo til og glemme oss helt er jeg redd. Og vi har jo i utgangspunktet ikke gjort noe spesielt galt. Sara som er 4 husker og gråter sårt hver gang vi må gå fra ho. Ho vil hjem sier ho hjem til mamma og pappa og storebror.
Det eneste jeg kan si er at du ikke må gi opp. Og du må handle nå!
Ifølge de lovendringene som har trådt i kraft fra 1. januar, må du dokumentere at "du har fått skikk på ditt liv" og at du er i stand til å ta deg av dine unger. I så fall er det nyttig å ha fagfolk på din side. F.eks. lege eller andre som er villige til å uttale seg. Men for guds skyld, ikke vent et par år før du gjør dette, for da kommer bv og deres håndlagere til å si at det har gått altfor lang tid, og at barna har fått en tilknytting til fosterfamilien! Du må handle nå, kontakt lege eller andre som du tror kan hjelpe deg, og som vil være villig til å stå på din side.