Redd Barna Våre
26 april 2007
Redaktøren i Haugesunds Avis går i blinde
Av Marianne Haslev Skånland
Det later til at disse avisfolkene frivillig har latt viktige deler av hjernen koble fra. Denne gangen demonstreres det i en leder fra Haugesunds Avis:
Når trugsmål er kvardagen
"Tilsette i barnevernet på Stord må gå i dekning på hemmeleg stad fordi dei vert truga på livet når dei gjer jobben sin. ... Ein kan og sjå reine kampanjar mot barneverntilsette på internett. Tilsette som gjer lovpålagte oppgåver vert utsette for trakassering og trugsmål.."
Kanskje redaktøren isteden burde prøve å forstå at det å bli "behandlet" av barnevernet, det er atskillig verre enn å få trusler rettet mot seg. Det er å få meningsløs ødeleggelse av sin familie og hele sitt livsinnhold presset på seg.
At barnevernere og ymse beundrere av dem oppfatter det som beslektet med trusler at det offentliggjøres navn på barnevernere som familier er blitt rasert av, og at det offentliggjøres beretninger om hvordan barnevernerne har fart frem, taler egentlig for seg selv. Barnevernet og deres vernere er jo så stolte av sitt arbeid. Da tåler det vel dagens lys hvem de er og hva dette "arbeidet" består i ?
Redaktøren tror ikke man er tjent med at
"fagmiljøa i barnevernet smuldrar opp". Han forstår ikke at det ikke eksisterer noe fagmiljø – de "barnefaglige" profesjonene er et kvakksalveri-miljø uten basis hverken i vitenskapelig kunnskap eller realitet eller humanitet eller barns velferd.
Redaktøren støtter seg på Per Arne Rød, som han tror er forsker. Rød er kjent for barnevernets kritikere. Han driver ideologisk propaganda, ikke forskning. Det er han ikke alene om. Det offentlige ruller ut milliarder til barnevernets egne "undersøkelser" – rapporter som ligger nokså langt fra forskning.
Redaktøren mener at
"Barnevernet må gjera kva dei kan for å forklara kvifor dei gjer det dei gjer." Han forstår ikke at det
ikke eksisterer noe grunnlag for deres inngripen. Ofrenes klager gjelder ikke at de ikke får god nok forklaring på fornuftig inngripen. De gjelder at det
er uforståelig
ufornuft, det barnevernet gjør – hvis motivet er å hjelpe barn. Det er ikke mer fornuftig enn nazistenes behandling av jødene "for å hjelpe og rense Tyskland". Tallrike tyskere trodde på dette. Tallrike norske pressefolk er like troskyldige overfor barnevernet i Norge.
Det er ganske riktig grunn til uro, ja. Men uroen bør rette seg mot spørsmålet om hva barnevernet i realiteten gjør som får angrepne familier til å reise seg og fortvilet prøve å verge sine barn.
Redaktøren belærer om at slike "konflikter" må løses ved fylkesnevnder og domstoler. Han er altså fullstendig uvitende om hvordan ofrene i barnevernssaker er rettsløse i formelle prosesser som er rene narrespill.
Redaktøren tror det dreier seg om
"Tilsette som gjer lovpålagte oppgåver ...". Problemet er at barnevernet har fått utvikle seg til noe ganske annet enn det som er lovens velmente intensjon.
Redaktøren snakker om
"vald og trugsmål mot grupper av offentleg tilsette". Aner man her en forestilling om at offentlig ansatte skal ha et selvsagt vern uansett hva de gjør, mens den befolkning de er ansatt for å gi service til, skal betraktes mistenksomt – som frekke og upålitelige "private", som det offentliges undersåtter? Har redaktøren noen gang tenkt tanken at det offentlige
ikke er noe firma som skal selge sine produkter og forsvare sin egen organisasjon og sine agenter?
Jeg vet det er forferdelig vanskelig for brave borgere i pressen å forstå noe av dette. De er vel gjennom hele sitt yrkesliv blitt programmert til å tro at offentlige statistikker, offentlige uttalelser, offentlig ansatte, offentlige myndigheter snakker sant og har et betryggende grunnlag for det de gjør. Det er som sagt vanskelig for mennesker som tror på denne fasaden å begripe noe.
Men kanskje de burde prøve? Bare en liten flik? Det holder å sette seg inn i noen få typiske barnevernssaker. I den typiske sak er nemlig barnevernets fremferd usannferdig, meningsløs, og sterkt skadelig for barna så vel som for foreldrene.
*