LH-2007-92747
INSTANS: Hålogaland lagmannsrett - Dom.
DATO: 2007-12-20
PUBLISERT: LH-2007-92747
STIKKORD: Fosterhjemsplassering. Samvær. Lov om barneverntjenester § 4-14 og § 4-19.
SAMMENDRAG: Saken gjelder overprøving av fylkesnemndas vedtak om fosterhjemsplassering av en gutt og omfanget av foreldrenes samvær med ham, jf. lov om barneverntjenester § 4-14 og § 4-19. (Sammendrag er utdrag fra avgjørelsen.)
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl § 4-14), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl § 4-19).

SAKSGANG: Indre Finnmark tingrett - Hålogaland lagmannsrett LH-2007-92747 (07-092747ASI-HALO). Anke til Høyesterett delvis fremmet til behandling, HR-2008-232-U.
PARTER: Ankende part: X kommune Barneverntjeneste (Advokat Ulf Egil Hansen). Ankemotpart: A, B (Advokat Svein Olav Duesund).
FORFATTER: Lagdommer Monica Hansen Nylund. Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Inger Lyng. Meddommere: Spesialist i klinisk psykologi Bente Iren Jansen. Student Beate Solbakken.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§384 (Tvml § 384), lov-1915-08-13-6-§386 (Tvml § 386), lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml § 482), lov-1991-12-13-81-§9-10a (Sosialtjenestelov § 9-10a), lov-1992-07-17-100-§2-1 (Bvl § 2-1), lov-1992-07-17-100-§7-1 (Bvl § 7-1), lov-1992-07-17-100-§7-3 (Bvl § 7-3), lov-1992-09-25-107-§6 (Kl § 6), lov-1992-09-25-107-§9 (Kl § 9)



Avgjørelser


Saken gjelder overprøving av fylkesnemndas vedtak om fosterhjemsplassering av C, født *.*.2006, og omfanget av foreldrenes samvær med ham, jf. lov om barneverntjenester § 4-14 og § 4-19.

Om sakens bakgrunn hitsettes følgende uomstridte faktum fra tingrettens dom:

A er født den *.*.69. Frem til hun var ca 10 år bodde hun i sammen med far og bror. Hennes mor bodde da i X og hun hadde lite kontakt med henne. Moren flyttet senere til Y. A bodde en tid hos henne før begge flyttet til Z i Nordland, hvor A fullførte grunnskolen. Etter dette flyttet hun til Æ hvor hun bodde på hybel og gikk på videregående skole i ett knapt år uten å fullføre. I alderen 15-19 år flyttet hun rundt i Norge og Sverige, før hun i 1988 - 19 år gammel flyttet tilbake til Y. Her bodde hun i ca 5 år og fikk sine første to barn. De neste 5 år bodde hun på en rekke steder før hun i 1999 på nytt flyttet til Y. I 2001 flyttet hun til Æ.
...
A har født syv barn. Foruten det barn denne sak gjelder, er det D født i august 1990, E født i november 1993, F født i oktober 1998, G født i februar 2000 død i mai samme år, H født i august 2001 og I født i august 2004.
D har siden 1998 bodd hos sin far. I 2001 gjorde fylkesnemda vedtak om at Y kommune overtar omsorgen for E og F. Omsorgen for H og I ble overtatt kort tid etter barnas fødsel. Barna er plassert i fosterhjem, delvis med sperret adresse. Omsorgovertakelsene har vært behandlet for domstolene en rekke ganger, men uten at mor har fått medhold i sine krav om tilbakeføringen av omsorgen. Samværet med barna er begrenset til 1-3 ganger pr år med tilsyn. I forbindelse med disse sakene er det avgitt 3 sakkyndige uttalelser. Dette gjelder psykolog Gitte Wiel Dalan, datert 13. februar 2001, engasjert av Y kommune, psykolog Lena Hellbom Sjögren, datert 25. februar 2004, engasjert av A og psykolog Helge W Vårum, datert 31. oktober 2005, oppnevnt av Øst-Finnmark tingrett.
B er født *.*.61. Han er oppvokst i X. Han har fullført grunnskolen og jobbet etter dette i reindriften. Ved siden av dette arbeidet han i 8-9 år som dørvakt. På begynnelsen av 90-tallet var det vansker i reindriften og han valgte å ta imot omstillingspakken fra staten. Han har tatt et 6 måneders møbelsnekkerkurs i Ø. Fra 14.10.02 til 16.04.04 utdannet han seg til kjølemontør i Øvre Tornio i Sverige. Han har etter dette vært arbeidsledig.
B har vært gift og har fra ekteskapet to barn, født i 1987 og 1989. Barna bodde hos sin mor etter samlivsbruddet og familien mottok tiltak fra barnevernet. I 1994 flyttet barna med sin mor til Oslo. B fikk senere to barn født i 1997 og 1999 med en fransk kvinne bosatt i X. Han har ikke del i forelderansvaret for disse barna. Barneverntjenesten var inne med tiltak også i forhold til disse barna. I 2003 ble barna plassert i beredskapshjem og det ble besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse. Sak ble likevel ikke fremmet. Barna flyttet sammen med sin mor til Øvre Tornio i Sverige i 2003.
Da lagmannsretten i februar 2006 behandlet omsorgssaken vedrørende A øvrige barn, ble det kjent at A var gravid. Psykolog Gitte Wiel Dalan og Y kommune sendte begge bekymringsmelding til barneverntjenesten i X.
C ble født på Hammerfest sykehus den *.*.06. Den 00.00.06 fattet barneverntjenesten i X vedtak om midlertidig plassering av ham. Etter møte med foreldrene og øvrige familie på sykehuset, bestemte barneverntjenesten at barnet skulle plasseres i beredskapshjem hos Bs søster, J. Foreldrene ble gitt rett til samvær med barnet en gang per uke.
Foreldrene påklagde det midlertidige vedtak. Fylkesnemnda behandlet klagen i møte den 1.-2.06.06. Ved fylkesnemndas vedtak av 13.06.06 ble det midlertidige vedtak opprettholdt. Etter fylkesnemndas vedtak ønsket ikke beredskapshjemmet å fortsette. Den 17.06.06 flyttet derfor C i beredskapshjem hos en annen søster av A, K. Ved vedtak av 20.06.06 ble foreldrene gitt rett til samvær med barnet 2 ganger per uke.
X kommune fremmet sak med forslag om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda den 06.06.06. Fylkesnemnda oppnevnte psykolog Trond Skjæveland som sakkyndig. Etter en innledende kontakt besluttet mor å avstå fra samtaler med Skjæveland. Begrunnelsen for dette var at mor ønsket at observasjonen skulle skje på mor/barnsenter, samt at det ble reist spørsmål om partiskhet da Skjæveland var foreslått av kommunen. Også far var først motvillig til å samtale med Skjæveland. Etter nærmere kontakt med mor og fars advokat bestemte imidlertid far seg for å gjennomføre samtaler. Psykolog Skjæveland avga sin rapport den 23.08.06.
Den 29. september 2006 gjorde fylkesnemnda vedtak om at kommunen overtar omsorgsansvaret og at C plasseres på fosterhjem med anledning til å skjule adressen for foreldrene. Foreldrene ble gitt samvær 4 ganger pr år.
Beredskapshjemmet med fars søster K og ektefelle L var villig til å bli permanent fosterhjem. Kommunen gjorde imidlertid vedtak om å flytte C til annet fosterhjem og å holde adressen skjult for foreldrene. Den 31. oktober 2006 ble vedtaket effektuert.
I den perioden C bodde i beredskapshjem hos fars søstre ble adgangen til samvær fulgt opp fra fars side. Mor valgte imidlertid å begrense samværet slik at hun bare gjennomførte 9 av 26 mulige samvær.

Ved stevning av 6. oktober 2006 reiste A og B søksmål mot X kommune, med påstand om at de skulle ha omsorgen for C. Det ble senere nedlagt subsidiær påstand om at barnet skulle plasseres i fosterhjem hos K og L.

Kommunen tok til motmæle og påsto fylkesnemndas vedtak av 29. september 2006 stadfestet.



Indre Finnmark tingrett avsa 3. april 2007 dom med slik slutning:

1. Fylkesnemndas vedtak punkt 1 stadfestes.
2. C plasseres i et fosterhjem i fars familie hvor minst en av fosterforeldrene snakker samisk til C.
3. A og B skal ha 4 timers dagsamvær med C 1 gang pr måned. Barneverntjenesten gis anledning til å fastsette sted og føre tilsyn med samværene.

X kommune anket dommen til Hålogaland lagmannsrett for så vidt gjaldt slutningen punkt 2 og 3. A og B anket over slutningen punkt 1, subsidiært punkt 3. Ved lagmannsrettens beslutning av 27. juli 2007 ble kommunens anke tillatt fremmet, mens foreldrenes anke ble nektet fremmet.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 14. og 15. november 2007. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og ga forklaring. Det ble hørt 6 vitner og 2 sakkyndige vitner, psykolog Gitte Wiel Dalan og psykolog Lena Sjøgren. Bevisførselen forøvrig fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentligste i samme stilling som for tingretten. Foreldrene har siden tingrettens dom hatt tre samvær med C i Lakselv. Ifølge tilsynsrapportene har disse forløpt på en positiv måte.



X kommune har i hovedsak anført:

Det foreligger saksbehandlingsfeil ved tingrettens dom - slutningen punkt 2 - som må lede til delvis opphevelse av dommen. Tingretten har i realiteten bestemt at C skal plasseres i fosterhjem hos fars søster, K og hennes ektefelle, L. Dette følger av slutningen, sammenholdt med premissene. Forutsetningen for at domstolene har kompetanse til å beslutte et bestemt fosterhjem er at fylkesnemnda i sitt vedtak har tatt stilling til konkret plasseringssted, jf. tvistemålsloven § 482. Så har ikke skjedd i denne saken. Fylkesnemnda har ikke besluttet plassering i et bestemt fosterhjem, men vist til ulike hensyn barneverntjenesten burde ta i betraktning ved sin vurdering.

Subsidiært, dersom tingrettens dom ikke oppheves, er det ikke til barnets beste å vokse opp hos K og L. C har allerede flyttet flere ganger i løpet av sitt korte liv, og han er nå i en alder der han etablerer tilknytning til sine omsorgspersoner. En ny flytting nå er forbundet med betydelig risiko. Det er bekymringsfullt at verken foreldrene eller K og L ser at dette er svært uheldig. Det er også problematisk at ekteparet L stiller seg uforstående til omsorgsovertakelsen og at de ikke stilte spørsmål ved A uteblivelse fra samvær med C i den tiden han bodde hos dem.

Fosterforeldrene til A øvrige barn har opplevd pågangen fra henne som problematisk. Hun evner ikke å se at hennes væremåte er et problem for andre og tar ikke korrigeringer, hun er konfliktorientert og har paranoide tanker. B evner heller ikke å korrigere henne. Dersom C plasseres i fosterhjem innenfor familien er det et tidsspørsmål før en bagatell ødelegger samarbeidet mellom fosterfamilien og barneverntjenesten. Dette vil være til skade for C, på samme måte som det ved familieplassering vil bli svært vanskelig for han når foreldrene med stor grad av sikkerhet fremsetter begjæring om tilbakeføring av omsorgen så snart de har prosessuell adgang til dette.

Kommunen er enig i at C bør få kjennskap til samisk språk og kultur. Dette er imidlertid et hensyn som må vektes opp mot andre hensyn, og som søkes ivaretatt i hans nåværende fosterhjem.

A ustabile personlighet skaper behov for å sikre ro rundt C' situasjon i fosterhjemmet. Fylkesnemndas slutning om sperret adresse bør derfor opprettholdes.

For så vidt gjelder fastsettelse av foreldrenes samvær tiltres fylkesnemndas premisser og resultat.



Det er nedlagt slik påstand:

1. Indre Finnmark tingretts dom av 3. april 2007 oppheves for så vidt gjelder slutningens pkt. 2.
2. Fylkesnemndas vedtak om adgang til sperret adresse stadfestes.
3. Fylkesnemndas vedtak for så vidt gjelder samvær mellom foreldrene og C stadfestes.



A og B har i hovedsak anført:

Spørsmålet om plassering av C er en del av saken, som tingretten kunne prøve, jf. tvistemålsloven § 482. Da saken ble behandlet i fylkesnemnda bodde barnet hos K og L, og det var intet tema at han ikke i fortsettelsen skulle bo der dersom omsorgen ble fratatt foreldrene. Først i prosedyren for nemnda anmodet kommunen om at det ikke ble stilt vilkår for plasseringen. Hvor barnet skulle bo, forutsatt omsorgsovertakelse, var viktig, både for kommunen og de private parter, og det ble selvsagt forhandlet om dette. Det vises til tingrettens vurdering av kompetansespørsmålet i dommen side 21-22, som tiltres. Det foreligger følgelig ingen saksbehandlingsfeil ved tingrettens dom.

Tingrettens avgjørelse om familieplassering av C er riktig. Alt ligger til rette for dette, og det eneste kommunen i realiteten anfører mot en slik løsning er A væremåte, at hun skaper konflikter og krangler med barnevernet. Saklig uenighet med barnevernet kan ikke danne grunnlag for kommunens påstand om plassering utenfor familien. Fem av A barn er under offentlig omsorg, hvilket innebærer mange samarbeidspunkter som det kan oppstå diskusjon om. Dette er ikke mer enn man må regne med utfra sakens omfang. Kommunen har ikke evnet å dokumentere påstander om omfattende problemer knyttet til A kontakt med sine øvrige barn, og bevisførselen har vist at det er mange som kjenner mor fra en helt annen side enn den barneverntjenesten påstår å oppleve. Det er grunn til å stille seg svært kritisk til psykolog Dalans diagnose om at A lider av en personlighetsforstyrrelse. Det vises for øvrig til psykolog Sjøgrens rapport.

Kommunens anførsel om at det vil oppstå problemer ved fosterhjemsplassering i familien er kun spekulasjoner. Politikere og innbyggere i X er sterkt uenig i at C ikke skal bo hos K og L, og dette er et moment som betyr at tingrettens avgjørelse er forsvarlig og riktig. Bare ved å vokse opp hos familien L vil C' rettmessige krav på tilknytning til samisk språk og kultur bli ivaretatt.

Subsidiært anføres at det ikke foreligger grunnlag for fylkesnemndas beslutning om at fosterhjemmets adresse kan hemmeligholdes. Når det gjelder samvær er det vesentlig for et barns utvikling at det har så mye samvær som mulig med sine biologiske foreldre. Samværet bes fastsatt etter rettens skjønn.



Det er nedlagt slik påstand:

Tingrettens dom stadfestes.



Lagmannsretten bemerker:

Spørsmål om ankekompetanse

Anken er inngitt av X kommune v/ ordføreren. Under ankeforhandlingen fremkom at anke er besluttet av barnevernfaglig leder i kommunen, i strid med ordførerens vilje. Kommunens prosessfullmektig har i forkant av ankeerklæringen tatt opp spørsmålet om ankekompetanse med Fylkesmannen i Finnmark, Helse og sosialavdelingen. I uttalelse derfra av 26. april 2007 fremgår at slik X kommune har organisert barneverntjenesten, dvs. at det ikke er opprettet et folkevalgt organ i medhold av barnevernloven § 2-1 tredje ledd, må det legges til grunn at ankekompetansen tilligger leder av barnevernadministrasjonen, jf. femte ledd og § 7-3. Basert på en tolkning av kommuneloven § 6 og § 9 nr. 3 og nr. 5, sammenholdt med systematikken i barnevernloven § 2-1, er lagmannsretten enig i Fylkesmannens konklusjon. Anken er således besluttet av kompetent myndighet.

Påstått saksbehandlingsfeil ved tingrettens dom

Etter barnevernloven § 7-1 bokstav i), jf. sosialtjenesteloven § 9-10a, kan vedtak av fylkesnemnda for sosiale saker bringes inn for domstolene til prøvelse etter tvistemålsloven kapitel 33. Ved overprøvingen kan domstolene innenfor rammen av barnevernloven prøve « alle sider av saka », jf. tvistemålsloven § 482 første ledd. Dette innebærer at retten fullt ut prøver sakens faktiske og rettslige side, herunder hensiktsmessighetsskjønnet, men likevel begrenset til det nemndsvedtak som kreves overprøvd. Det vises til Rt-2001-1637 og Schei, Tvistemålsloven 2. utgave 1998, side 1210.

Det følger av Rt-1999-843 at spørsmålet om valg av fosterhjem ikke kan prøves av domstolene dersom fylkesnemnda ikke har truffet vedtak om valg av fosterhjem. Det vises for øvrig til Hålogaland lagmannsretts dom av 16. juni 2005 med videre henvisninger.

Fylkesnemnda uttaler følgende om plasseringen av C i det vedtak som står til overprøving:

X kommune har ikke tatt stilling til endelig plasseringssted, og det er bedt om at fylkesnemnda ikke legger føringer i forhold til dette. Fylkesnemnda forutsetter at kommunen ved sine vurderinger tar hensyn til de ulike hensyn som foreligger i forhold til valg av plasseringssted. Fordelene ved en familieplassering må veies opp mot ulempene ved dette. I denne forbindelse bør kommunen vektlegge erfaringene i forhold til mors samarbeid i forhold til sine øvrige barn og den samlede belastning for fosterhjemmet. C vil i sitt andre levehalvår være i en avgjørende fase i forhold til å etablere tilknytning og det bør søkes å unngå skifte i fremtidige omsorgsbaser.

Slutningen vedrørende plasseringen lyder slik:

C plasseres i godkjent fosterhjem.
Fosterhjemmets adresse kan holdes skjult for foreldrene.

Lagmannsretten finner det klart at fylkesnemnda i sitt vedtak ikke tok stilling til konkret fosterhjem for C. Det ble heller ikke fra foreldrenes side overfor nemnda nedlagt noen subsidiær påstand om dette. Tingretten tar også dette som utgangspunkt i dommen side 20 annet avsnitt. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne tiltre tingrettens vurdering om at fylkesnemnda likevel i realiteten har gjort vedtak om konkret plasseringssted, jf. tingrettens dom side 21 siste avsnitt. At barneverntjenesten gis anledning til å plassere barnet på sperret adresse og at foreldrenes minimumssamvær fastsettes til fire ganger i året, kan ikke tas til inntekt for en slik tolkning. Det har heller ingen selvstendig betydning at spørsmålet om familieplassering kan ha vært et tema under forhandlingene.

Tingretten konkluderer deretter med at spørsmålet om konkret fosterhjemsplassering må kunne behandles av domstolen uten at det forelegges fylkesnemnda på nytt. Tingrettens slutning er at plasseringen skal skje innenfor farens familie, hvor minst en av fosterforeldrene snakker samisk til C. På bakgrunn av tingrettens premisser fremgår at plasseringen skal skje hos farens søster K og hennes mann L.

Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger rettslig grunnlag for at domstolene, i saker hvor særlige kulturelle og språklige forhold gjør seg gjeldende, har en videre kompetanse enn ellers til å prøve sider ved saken som fylkesnemnda ikke har tatt stilling til.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at det foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til tingrettens dom - slutningen punkt 2. Fylkesnemnda har ikke tatt stilling til konkret plasseringssted, og da har ikke tingretten kompetanse til å behandle dette.

Tingrettens dom - slutningen punkt 2 - må oppheves, og den subsidiære påstanden som A og B nedla for tingretten må avvises fra domstolene, jf. tvistemålsloven § 384 annet ledd nr. 3 og § 386 første ledd.

Skjult adresse

Forutsett at det offentlige overtar omsorgen for C, anses ikke fylkesnemndas vedtak om at han skal bo i fosterhjem innbrakt for retten til overprøving. Lagmannsretten bemerker imidlertid at dette klart fremstår som det beste alternativ for ham, jf. barnevernloven § 4-14.

Lagmannsretten tiltrer fylkesnemndas vurdering om at barneverntjenesten bør gis anledning til å holde fosterhjemmets adresse skjult for foreldrene, jf. barnevernloven § 4-19 annet ledd annet punktum. Det vises til vedtaket side 18 fjerde avsnitt. Det fremkom også under ankeforhandlingen at fosterhjemsplasseringen har vakt allmenn interesse i X og at lokal media var varslet og til stede da barnet ble flyttet i oktober 2006. Lagmannsretten vurderer det som fortsatt viktig at barneverntjenesten kan skjule fosterhjemmets adresse som et virkemiddel for å opprettholde ro rundt C.

Samvær

Når det gjelder det minimumssamvær som bør være mellom C og foreldrene, kan lagmannsretten tiltre fylkesnemndas vedtak og begrunnelsen for dette, jf. vedtaket side 18-19. Basert på fylkesnemndas og tingrettens premisser for omsorgsovertakelsen legger også lagmannsretten til grunn at denne vil være langvarig. Formålet med samværene er å gi C kjennskap til sitt biologiske opphav med sikte på en eventuell senere tilknytning når barnet vokser til, jf. Rt-1998-787. Hensett til C' alder, behov for tilknytning til fosterhjemmet og stabilitet i omsorgen, finner ikke lagmannsretten at det vil være til hans beste å fastsette mer samvær enn det fylkesnemnda har gjort. Lagmannsretten tiltrer også fylkesnemndas beslutning om tilsyn.

Konklusjonen blir at fylkesnemndas vedtak - slutningen punkt 2 og 3 - stadfestes.

Dommen er enstemmig.



Domsslutning:



1. Tingrettens dom - slutningen punkt 2 - oppheves.
2. A og Bs subsidiære påstand for tingretten, avvises fra domstolene.
3. Fylkesnemndas vedtak - slutningen punkt 2 og 3 - stadfestes.

Denne saken dreier seg om fosterhjemsplassering hos barnets tante og onkel. Dette falt ikke i smak hos barnevernet, som ville plassere barnet hos fremmede. Kommunen anker tingrettens dom som åpnet for plassering hos tante og onkel. Kommune forsøker å utnytte smutthull i loven, som ikke tillater tingretten å bestemme hvor barnet skal bo.

Kommunen anfører:



Til informasjon, lyder § 482 av (den gamle) tvistemålsloven som følgende:



Etter min mening, å vise til § 482 svekker kommunes stilling, snarere enn å underbygge den. Denne lovparagrafen innebærer at retten faktisk er kompetent til å behandle spørsmålet om plassering.

Barnets foreldre A og B anfører derfor at:



Legg godt merke til kommunes "faglige" argumenter for å ikke la barnet bo hos tante og onkel K og L:



Fosterforeldre, statens tjenere, må til enhver pris få være i fred fra barnets mor!

Det nytter ikke at foreldrene A og B påpeker at:


Det dreier seg altså om en samisk familie. Å la barnet vokse opp hos tante og onkel, som også er samiske, vil ivareta barnets rettigheter, i tråd med FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonens pkt. 8 og 30 er særlig relevante:



Men heller ikke FNs barnekonvensjon, som den norske stat ellers er en varm tilhenger av - utad, og helst overfor andre lands regjeringer - er noen hindring for kommunen, som anfører:



Lagmannsretten har heller ikke noen betenkeligheter med å bryte FNs barnekonvensjon:



Det avgjørende for lagmannsretten er formalitetene i rettspraksisen, særlig når dette er til ulempe for foreldrene. Det vises til Høyesteretts Kjennelse Rt-1999-843, hvor spørsmålet om fosterhjemsplassering er blitt behandlet.

Og dermed får vi Hålogaland lagmannsretts konklusjon:


Hvilket innebærer at barnet skal bo hos vilt fremmede, og ikke hos tante og onkel.

Når det passer for staten, da brukes Høyesterettens kjennelser, dommer og bemerkninger for alt det er verdt - mot foreldrene og famliene. Hvis det ikke passer for staten, kan såvel de øvrige domstolenes vurderinger som FNs barnekonvensjon trygt tilsidesettes.

Det er denne saken som fremprovoserte et kritisk utspill fra FNs spesialrapportør for urfolkssaker.

Rettsfarsen fortsetter her:

http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=4561

Her er en kommentar av Skånland:
Skyldes Karasjok-saken diskriminering av samer?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<